Jeg tror kanskje jeg er enig i Slike Jenters teori om menn som er boomeranger. For de er jo det. Sms-inboxen på telefonen min har akkurat bekreftet teorien.

Til og med menn som selv tar initiativ til å forsvinne ut av livet mitt, de dukker opp igjen. Når man venter det aller minst.

Georg, vet dere. Selvsagt han. Hadde det vært noen andre hadde jeg sikkert ikke brydd meg. Men så var det ham, og hjertet hamrer i brystet så det nesten synes på utsiden. Akkurat når jeg tror jeg er over ham, når en annen har invitert meg med på noe gøy, så sender han en melding. En intetsigende melding som betyr ingenting, men som bringer tilbake alt. Jeg vet jo hva han vil, sånn om jeg tenker litt kynisk. Samtidig har jeg ingen anelse.

Så jeg spør. Jeg spør hvorfor i allverden han sender melding til meg og spør hvordan det står til. Og så blir teorien om det mannlige ego bekreftet akkurat like mye som teorien om mannlige boomeranger. Joda, egoet finnes også, for han blir riktig så fornærmet.

Men så kommer det frem hva han vil. Han vil det, selvsagt. Selvsagt vil han det. Jeg svarer ikke på det, men kjenner at hjertet dunker. Jeg vet ikke om jeg er sint eller om jeg er nervøs. Kanskje jeg faktisk er lei meg. Jeg vet ikke, jeg er ikke så veldig flink med følelser. Dessuten kjennes det ut som hjertet forsøker å banke alle følelser ut av kroppen uansett.

Han vil så gjerne ha en MMS. Og jeg kjenner faktisk at jeg blir litt skuffet.

Og så sier jeg at nei, selvsagt kan du ikke det om du ikke det, du som ikke vil ha noe med meg å gjøre ellers. Og så kommer den meldingen som roer ned hjertets løpske banking, og heller får alt til å kjennes litt sårt. “Nei, jeg forstår det.”

Den mannen jeg har verdens fineste minner med, som jeg har vært nærmest av alle, vil ikke ha noe med meg å gjøre. Han vil bare ha et suspekt bilde på mms. Så jeg føler meg litt dum. Og jeg blir litt lei meg. Ikke fordi det er over, men fordi det betydde så uendelig mye mer for meg enn for ham. Og jeg blir litt sint, fordi han tror det er greit å spørre om slike ting. Jeg blir litt forvirret, når det virker som han tror jeg har villet bli sammen, og fortsatt vil ha ham, i det hele tatt. Mest av alt blir jeg sint på meg selv som faktisk har brydd meg så mye om denne mannen, for jeg er litt usikker på om han vet at jeg er en hel person akkurat nå.

Jævla boomerang!