Blind date. Faen. Del 3.

Hmm. Ja. Jeg skulle jo fortelle hvordan fortsettelsen på denne daten gikk. Det passer egentlig litt fint, nå som jeg er irritert på en kar, å mimre tilbake på dårlige dater jeg bare kan le av.

Blind date. Faen. Del 1. // Blind date. Faen. Del 2. Sånn, om du lurte på hvordan jeg rotet meg borti dette her. For det er litt av et rot! Bevare meg vel, som min bestemor alltid sier.

Men der satt vi altså, rundt et bord, jeg og daten. Sammen med en gjeng mennesker som for lengst hadde avslørt oss for det vi var, mennesker på en blind date som ikke gikk så bra. Og daten fortsatte å late som om vi var sammen. Det var ærlig talt litt flaut. Dessuten var det fortsatt litt flaut at han hadde grilldress på, selv om det bare var jakken. Det hele var ærlig talt helt forferdelig kleint, selv om han gjorde sitt ytterste for å passe på at jeg alltid hadde vin i glasset.

Jeg mener, du VET det er en dårlig date når du har det mest gøy hver gang daten er på do og du kan le sammen med de som tilfeldigvis satt seg ved samme bord.

“Skal vi ut å røyke?” spurte en av jentene fra gjengen som hadde satt seg med oss. Ja, vist faen skulle vi det, selv om jeg ikke var spesielt sugen på røyk. Jeg var sugen på å komme meg derifra! Så jeg og denne jenta som jeg ikke aner hva heter holdt hender og spaserte bort fra bordet og ut. For en befrielse! Vi satt oss i en bakgate der hun tok seg en røyk og jeg pustet lettet ut.

“Dere er på blind date, ikke sant?” spurte hun.
“Joda,” sa jeg. Det var kanskje ikke noe poeng å nekte på det lenger, var det?
“JEG VISSTE DET!” sa hun. “Jeg sa det når vi kom, de er på  blind date, og vi måtte redde deg. Du er jo mye penere enn han!”
“Ehh, takk?” Jeg mener. Skal man tro på slike utsagn?

Så hun røykte en sigarett, og en til. “Jeg har piercing i den ene brystvorten,” sa hun plutselig. Ja, okei. Jeg forstod ikke helt hvor det kom ifra, men det passet kanskje inn i samtalen? Jeg husker ærlig talt ikke. La oss skylde på vinen. “Og nå står den mer ut enn den uten piercing,” fortsatte hun.
“Ja, det er vel sånn det er?” sa jeg. Ingen anelse.
“Skal du se?” spurte hun. Og så brettet hun ned både genser og skjorte og BH.

Så der satt jeg da, i en bakgate, og kikket på puppene til en jente jeg ikke kjente. “Jo, det er litt forskjell,” sa jeg. Herregud, jeg skulle jo egentlig bare ut og ta et glass vin med en mann som liksom skulle være kjekk! Ting fulgte ikke akkurat planen, kan man vel si.
“Kan jeg få se puppene dine?” spurte hun. Og jeg bare… HVA! Jeg hadde ikke tenkt å sitte med puppene ute i en bakgate bak en pub!
“Skal vi gå inn? Jeg må på do!” sa jeg.

Denne daten var virkelig ikke som planlagt eller forventet!

På do traff jeg en jente med sløyfer på skoene. Elsk! Klart jeg måtte konversere litt med henne, om sko og sløyfer og alt som er fint. Jeg var liksom ikke så ivrig på å komme meg tilbake. Men anstendighet tilsa at jeg måtte jo det til slutt, så jeg gjorde jo det. Til slutt.

“Hvor har du vært?” spurte daten.
“Ich habe keine anung!” sa jeg. Tysk blir liksom litt gøy når man er full. Ich habe keine anung hvorfor. Ikke kan jeg tysk, heller.
“Hvorfor var du så lenge da?” spurte han.
“Keine anung!” Herregud!  Men så var det mer vin i glasset, uten at jeg vet hvor det kom fra.

Og vet dere hva? Alt dette er faktisk helt sant. Og vet dere hva som er verre? Fortsettelse følger! Det var en begivenhetsrik aften, må vite.