Du har sikkert sett dem allerede. Fadderbarna.
De forvirrede menneskene som kommer flokkvis med stolthet og
erobringslyst i blikket. Flokkvis, og med en fadder eller to i spissen.
Litt som sauer, men med solbriller.
Den begynner nå. Fadderuken, ja. Den uken der de eldre og erfarne
studentene skal vise de nye og håpefulle rundt i byen. Forelesningssaler
og lesesaler skal lokaliseres med kyndig hjelp fra fadderne, og man
skal navigere gjennom jungelen av fagkoder og annet slikt skummelt.
Fadderne skal vite hvor man går for å få tatt bilde til studentkortet,
hvordan men melder seg på studentidretten og alt sånt praktisk. Det er
det fadderne er til, nemlig.
Hahaaa. Liksom!
Det er fadderuken. Fadderuken! Ja, det er denne uken
studentene kommer flokkvis med faddere ikledd fargerike t-skjorter i
spissen. En farge for hvert fakultet eller utdanningsinstitusjon, så de
lettere skal kunne kjenne igjen sin flokk. Visuelle hjelpemidler og
sterke, klare farger. Det er nå fadderne skal lære de unge håpefulle
hvor man skal drikke og hvor det er billigst øl. Visuelle hjelpemidler
og klare farger hjelper veldig når ølbrillene kommer på, selv for den
ferskeste realfagstudent. Bare nevner det.
Det konkurreres i rebusløp, bar-til-bar-runder og ølstafetter. Nye
drikkeleker skal læres, og nye drikkeviser skal synges. Gjerne falskt og
skrålende utenfor vinduet ditt når de er på vei hjem. Sånn i
fire-fem-tiden om morgenen. På en ukedag. Hver dag denne uken. Bare
nevner det, også. For det er sånn det.
Man skal ha det gøy, få nye venner, kanskje kjæreste. Eller et ligg,
da. Noen er klare for å få seg et ligg i ny by. Og klamydia. Jeg har
lest en statistikk som sier at mange av de unge håpefulle pådrar seg det
i løpet av fadderuken. Men man lærer iallfall noen nye sjekketriks. Og
legene på helsestasjonen får noe å gjøre. Eller noe. For nå er man
voksen nok til å flytte hjemmefra, få studentbevis, ta mat111 og
psyk100. Og sånne ting.
(Da burde man også være voksen nok til å bruke kondom om man har sex
på nach, den første uken på hybel. Men det er man da altså ikke. I følge
statistikken.)
Fadderuken er den uken der det er vors og nach på hvert et
gatehjørne, hver dag, hele uken. Det er den uken der du overhører
samtalene til de unge håpefulle som skal redde, eller kanskje erobre,
verden. Det kommer jo litt an på. Men verden skal iallfall tas med
storm, forteller de ivrig, litt på en snurr, for de skal ta de beste og
viktigste fagene i hele verden!
Nemlig.
Og så er de litt på en snurr. Stort sett hele uken. Også på skolen.
Vi som har studert noen år himler med øynene, mimrer tilbake til vi
var unge og lovende selv, og tenker at haha, det kan du tro! De fleste
er nemlig ikke så håpefulle lenger i oktober, når de sitter der med
billig kneip med leverpostei i neven og strileser til sin første
deleksamen.
I min fadderuke lærte jeg følgende:
- Det er forferdelig bratt i Bergen, så du må vite hvor du skal,
ellers må du gå og gå og gå! Ugunstig siden du strengt tatt kommer til å
være full/fyllasyk hele uken.
- Den som bor i sentrum har vors.
- Det er ingen som sier et ord om du kommer rett fra nach til
forelesning klokken åtte, men det er faktisk ikke så jævlig lurt,
heller.
- Det er faen meg ikke så veldig lurt å være full på tredje dagen og
svett som et helvet når man skal ta bilde til studentbeviset. Det er
faktisk ikke litt lurt engang.
Og til alle dere nye studenter, dere unge lovende og håpefulle:
Velkommen til Bergen! Det er en fin by. Men vennligst hold kjeft når
dere går forbi vinduet mitt natt til torsdag. På forhånd takk!