NanananananananaBATMAN!

Posted by sukkerspinnet on apr 22, 2013 in Uncategorized | 3 comments

I’M BATMAN 

Om spooning og kroppen.

Posted by sukkerspinnet on apr 15, 2013 in Artige, Observasjoner | 14 comments

Dette med spooning. Jeg elsker spooning. Jeg er alltid innerskje, og så ligger jeg der og koser meg. Jeg ruller meg inn i mannen som en åme er rullet inn i… greia si.

Sterke armer rundt meg, pust i nakken, brystkasse mot ryggen, hjerteslag mot skulderbladet… Og rumpa mi mot tissen hans. Da er det visst ikke lov å fise.

Alltid når jeg spooner, må jeg fise!

Det skjer ikke umiddelbart. Neida, det hadde vært for enkelt. Det skjer når jeg ligger sånn kjempegodt, i en helt perfekt stilling der hele kroppen er avslappet og behagelig. Og når jeg slapper av og har begynt å bli døsig. Da! Da må jeg fise. Prompe. Fjerte. Du vet. Slippe ut lufta. Det er så irriterende det. Jeg kan jo ikke fise mannen på tissen. Det sier seg selv.  Jeg kan liksom ikke avbryte spooningen for å fise, heller. Det blir for dumt. Altså må jeg ligge der og konsentrere meg om fisen i rumpa, og at den ikke skal slippe ut.

Herregud, rumpa mi er en fangevokter! Og luft er en flyktig fange.

Heldigvis er det ingen hemmelighet at jeg noen ganger fiser. Men enda mer heldigvis, så har jeg aldri prumpet noen på tissen.

Takkgudskjelov.

Kanskje han kan

Posted by sukkerspinnet on mar 1, 2013 in Fri fantasi. | 4 comments

Og så ligg ho der med englar i senga, hjartet i halsen, sommarfuglar i magen og demonar under huda.

For kanskje, berre kanskje, finnast det ein som kan… Ja, ein som kan. Det finnast ikkje så mange av dei. Han kan få ho til å le, han kan snakke om dei viktige tinga, han kan tulle, han kan klemme, han kan smile, han kan høyre. Han kan drikke øl og spøke, han kan ta ho med ut på dei finaste plassane, han vere ærleg, han kan prate skit. Han kan.

Kanskje han søv med englar i senga han, óg.

Men ho trur ikkje det. Ho trur han søv aleine.

Ho skulle ønske ho kunne ha bytta vekk ein engel mot han. Mot han som kan. Kanskje kan han det vansklegaste, óg. Kanskje det er han som kan det som berre ein har nesten fått til før. Kanskje. Men sikkert ikkje. Kanskje han som kan ikkje finnast. Men kanskje han. Han med den behagelege stemma, med dei sterke armane, med det snille smilet, med den gode latteren, med dei teitaste spøkane. Han som tåle det når ho er så teit som berre ho kan vere.

Kanskje han kan.

Secret Agent Man, ass!

Posted by sukkerspinnet on feb 16, 2013 in Artige, På ville veier | 10 comments

Jeg sa jo at jeg skulle fortelle dere om Secret Agent Man. For det var det han var. Nå har det sånn at han påsto at han var finansdirektør. Og det kunne jo kanskje forklare alle de dyre designerdressene og spanderingen på dyrere stedene i byen. Og kanskje all møtevirksomheten. Men det forklarte ikke spionklokka! Eller kontoret i Shanghai. (Eller kanskje litt, siden han var finansdirektør for et selskap som jobbet med å etablere seg i Asia. Men whatever.)

Secret Agent Man var usannsynlig kjekk. Han hadde bommulstrøyer med to-tre knapper i halsen, dressjakker som kostet mer en husleia mi, pene sko og et ansikt som nærmet seg Alexander Skarsgård. Godt trent var han, også. Ja, du vet, sånn som hemmelige agenter i Hollywoodfilmer ser ut. Herregud, jeg hadde lyst å hoppe over bordet og ..ja. Du vet. Men jeg gjorde aldri det. Han var kjekk. Og jeg var betatt. Ikke forelsket, men forlystet, kanskje. Jeg ville ha!

Jeg fikk ikke.

Radiokommunikasjon (eller sms-er og telefonering) opphørte. Brått. Helt uten forvarsel. Etter at han hadde sagt at han likte meg godt. Jeg prøvde å ringe for å høre om han fortsatt var i livet. Og tro meg, da jeg slo nummeret, var jeg så nervøs at jeg holdt på å bæsje meg ut. Han tok ikke telefonen.

Jeg har selvsagt trukket konklusjonen at Secret Agent Mann dessverre ble drept på Secret Mission for Kongeriket Norget. RIP!

Ai!

Posted by sukkerspinnet on feb 15, 2013 in Uncategorized | 13 comments

Hei, her er jeg!

For Studinen er ikke død! Det har bare vært en virvelvind av hendelser og tidkrevende og mentalt krevende saker som har skjedd. Ja, og så forelskelse, da. Og galskap. Og litt studering innimellom. Dere vet hur det går.

Her er jeg igjen. Jeg har savnet dere!

Secret Agent Man, altså

Posted by sukkerspinnet on nov 4, 2012 in Artige, På ville veier | 8 comments

Nå skal jeg fortelle dere om Secret Agent Man. Han var, uten tvil, en hemmelig agent. Jeg tuller ikke, altså!

jeg møtte Secret Agent Man i høst en gang. Og det var egentlig veldig gøy. Dessuten var han en hemmelig agent. Nå skal jeg fortelle dere hvorfor Secret Agent Man, helt åpenbart, var en hemmelig agent.

• Han hadde studert på Sjøkrigsskolen.
• Han hadde stor klokke. Denne hadde sikkert plass til laser, hemmelig telefon og litt slike ting.
• Han gikk i dyre, pene dresser.
• Han hadde kontor i Shanghai.
• Han hadde ikke lov av jobben å benytte seg av sosiale medier.
• Han nektet på at han var en hemmelig agent.

Altså, var mannen helt klart en hemmelig agent. En spion på oppdrag. Eller noe. Jeg vet ikke.

Jeg skal fortelle dere hele historien om Secret Agent Man. Den kommer i neste innlegg. Enn så lenge, gir jeg dere Secret Agent Man-sangen:

Pappa på do…

Posted by sukkerspinnet on okt 12, 2012 in Artige | 15 comments

Her er en sms-samtale jeg hadde her en dag.

Han: God formiddag!
Meg: NEI! Jeg gikk inn på badet, OG DER SATT PAPPA OG BÆSJA!
Han: Jeg lo!
Meg: Det var ikke morsomt!
Han: Jo!
Meg: Det var TRAUMATISK for meg!
Han: Det var morsomt!
Meg: Det trodde Pappa, også. <<

Håper dere forstår at jeg er dypt traumatisert, og  at dette absolutt ikke var noe gøy. Jeg banker nå alltid på baderomsdøren før jeg går inn. Dette er LIVSFARLIG!

Jeg anbefaler alle som er på besøk hos foreldrene sine å gjøre det samme.