Han var egentlig ganske grei. Jeg fikk bare ikke til å fokusere på det. Det er mulig jeg er ekstremt irritabel og asosial, men jeg fikk det virkelig ikke til. Han hadde med øl (i en DinSko-pose, av alle ting) og godt humør. Ganske pen er han, til og med. På bilder, altså. Han er veldig pen når man titter på bildene hans på facebook, og så glemmer man litt hvordan det er på ordentlig.

Han hadde med øl, og vi pratet og lo. Han kom litt tidlig, så jeg hadde kun rukket å ta mascara på ett øye, noe som sikkert var uhyre morsomt for ham. Ikke for meg. Men etter at mascaraen kom på det andre øyet også, gikk alt så meget bedre. Jeg fikk øl og en god samtale. Litt full ble jeg også. Du vet, sånn herlig brisen der alkoholen akkurat har begynt og virke og man kjenner at dette blir bra.

Men så begynte det, som jeg glemmer at det gjør med denne mannen. Han pratet om jobben sin. Jobb, jobb, jobb. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Ikke at jeg har noe imot å prate om jobb med folk, men noen ganger kan det bli litt mye. Dessuten blir det fort litt slitsomt når han kun kan prate om hva alle andre gjør feil, og han gjør rett, og hvordan verden egentlig burde vært. Han snakket om hvordan noen mennesker (jenter) ikke liker å tenke, derfor liker de ikke filmer av Lars von Trier. Samtidig som han fikk litt bredere skuldre, på en måte, litt kink i nakken og et fornøyd glis om munnen. Selvtilfreds, selvtilfreds, selvtilfreds.

Det var det med å ikke være så fordomsfull og dømme folk, tenkte jeg litt for meg selv, gi fyren en sjanse. Det gikk bare ikke. For det fortsatte med Jobb, jobb, jobb. Selvtilfreds, selvtilfreds, selvtilfreds. Og så var det noe med måten han gikk på og stod på, til og med det virket så selvtilfreds. Og noe med det han sa om at om jeg hadde vært på hans arbeidsplass, ja da burde jeg aldri følt meg trygg for faglige spørsmål fra ham. Det var egentlig litt irriterende, og jeg fikk lyst å prate med hvem som helst som ikke var akkurat han jeg pratet med.

Så når han sa han var invitert på en fest, men ikke viste om jeg kunne være med, sa jeg at det var helt greit. Snill som jeg er, og så videre. Go have fun. Go figure.