Folk spør meg ofte om jeg egentlig er seksti eller åtti år gammel. Det er jeg altså ikke, og jeg tror egentlig ikke jeg ser spesielt gammel ut, heller. Men folk rister stadig vekk på hodet og spør om jeg egentlig er en pensjonist. Eller en åttiåring. Eller om jeg er seksti år i hodet.

Noen ganger på grunn av ting jeg spiser…

Erter. Jeg tror jeg har nevnt før at jeg er over gjennomsnittlig glad i erter. Skal man ha grønnsaker til middag, er frossenerter helt genialt. Hermetiske erter er dritgodt (og billig)! Ertestuing er kanskje noe av det beste som finnes.

Krokanrull. Ja. Har du sug etter snop og sjokolade, er det ingenting som stiller suget like fort og tilfredsstillende som krokanrull. Selv om den inneholder noe slikt som 500 kalorier eller noe (jeg har lest på pakken!). Krokanis er også veldig godt.

Semulegrynsgrøt. Med sukker og kanel. Eller, enda bedre: hjemmelaget semulegrynspudding med bringebærsaus.

Betasuppe. Som navnet sier, suppe med biter. Salt og herlig.

Kokt kål. Nykål kokt i lettsaltet vann? Fantastisk godt! Passer til det meste, ikke bare fårikål. Fårikål er forresten også helt suverent

Eller på grunn av hva jeg har på meg. Oldemorsokker er jo, for eksempel, alltid like populært. Det samme er nok hjemmestrikkede sokker, som helt ærlig talt er en velsignelse for oss jenter med kalde føtter. Jeg er til og med i besittelse av nok strikkekunskap til å kunne strikke selv, om jeg noensinne skulle finne på å ha tid til det. Jeg har lyst på disse da, kaldt som faen votter!

Pensjoniststudine