Flykofferten

Det var dette med flykofferten, da. Dere vet den med sukkertøy og fargeblyanter fra SAS. Som jeg skulle få fra han som var ute på flytur.

Og som jeg ikke fikk.

Herregud, SKUFFA!

Men. uansett. Mannen skulle fly fra Oslo. Og som det barnet jeg egentlig er, spurte jeg om han kunne ta med en flykoffert til meg. En slik som jeg alltid fikk da jeg var liten og noen vært ute og flydd. Sukkertøy, fargeblyanter og tegneblokk. Det ville jeg ha! Selvsagt ville jeg det.

Jeg var til og med innom en pub for å hente den, men der var den ikke.  Så jeg sendte melding til en venninne istedet. Og sa drakk vi øl og fjaset, helt til jeg sendte melding og etterlyste flykofferten. Så møtte jeg mannen.

Og han hadde ingen flykoffert! Hva faen! 

Jeg følte det var litt sånn “Hei, kom skal du få! Nei …LURTE DEG!”. For det var det jo! Men, det var greit. Jeg fikk dougnut med rosa glasur istedet. Det var helt ok. Jeg var en fornøyd liten pike! (Helt uten flykoffert. Men tenk så fantastisk det hadde vært å fått en ute på byen! Hadde ikke det vært awesome?)