Veltrent mage?

Vi hadde vært ute på date tre eller fire ganger. Du vet, så mange ganger som man bør gå på date før man overnatter.

Han var en imponerende fyr. Fire eller fem og tyve.  Pen. Veltrent. Velutdannet. Høflig. Spanderte alt. Holdt meg i hånden. Lo av vitsene mine, hørte på meg når jeg pratet. En sånn mann man kan skrive hjem om, egentlig. En man kanskje kan skryte litt av. En sånn som kanskje hadde gjort seg på plakater på pikerom rundtom i det ganske land, så pen som han var.

Det var som første overnattinger gjerne er, når man ikke kjenner hverandre godt nok til å vite hva man liker eller ikke liker. Når alt er helt nytt og litt ukjent og litt spennende. Men det var greit. Det var okei. Det var ikke galt i det hele tatt.

Neste morgen var alt bare fryd og gammen. Vi lå der og pratet litt og gjorde egentlig ingenting. Søndagsmorgen og alt var okei. Han strøk meg litt på armen, og pratet litt mer. Alt var okei, så jeg glemte helt å holde inne magen når han begynte å stryke meg forsiktig der.

Så sa han, litt sånn strengt, mens han pirket meg på magen:  “Du trener ikke så mye, gjør du?”  Nei..?

Det ble ikke flere overnattinger, eller dater for den del, med den imponerende fyren. Det å kritisere en naken pikes kropp etter en natt med ivrig ridderlighet fra hennes side er nemlig ikke særlig populært!