Det tok sin tid.

Det varte og det rakk. I all uendelighet. Jeg aner ikke hvor lenge, for det er jo uhøflig å se på klokken mens det står på. Men det tok sin tid. Lenger enn normalt. Langt, lenge og lenger enn langt!

Han tok plutselig en pause.

“Er du sliten i…?” spurte han og pekte mot, eh, nedentilpartiet mitt. Sliten? Jeg var da vel faen ikke sliten, jeg hadde krampe.

“Neihei!” svarte jeg, litt på trass. Om noen skulle pules under bordet her, så skulle det faen ikke være meg! Såpass pulestolthet vil jeg da påberope meg. Greit at store, voksne menn kanskje kan drikke meg under bordet, men det finnes da vel grenser for hva de skal få til.

Og så fortsatte det. Litt til. Med krampe. Tror jeg. Er det mulig å ha krampe i reproduksjonsorganene sine? Ingen anelse, men pule ferdig skulle jeg. Litt på trass.

Trasspuling er ikke noe særlig kult. Bare så dere vet det.

Trasspuling