Fordi jag vil ha dig nu, som  jag hade dig förut. Og fordi det er sent og kaldt, og fordi du var den varmeste. Fordi jeg skulle sagt det mens det ennå var lov, ennå var håp. Fordi jeg savner lukten av deg, innimellom, når jeg sover alene. Og fordi bare du fikk til det du fikk til. Fordi jeg ikke har hatt deg på en evighet. Fordi jeg skulle ønske jeg hadde sagt det rett ut, litt tidligere og litt mer direkte enn det jeg gjorde. Fordi jeg egentlig har glemt deg, men så er du der likevel – når jeg kjenner en spesiell lukt, hører en bestemt låt, når noe minner meg om deg.

Fordi jag vil ha dig nu, som jag hade dig förut. Bare én gang til. Bare i natt.

Og om jeg får deg en gang til, bare i natt, sier jeg sikkert det samme igjen, neste gang noe minner meg om deg. Og så kommer vennene mine til å hate meg, fordi jeg kommer til å snakke om deg hele tiden. Jeg kommer til å si tusen ting, selv om det også er tusen ting jeg ikke kan si. Tusen ting som er bare mitt, hemmelig, fint.

Fordi jag vil ha dig nu. En gang til. Nå i natt.