Jeg elsker Tante. Hun er mor, bestomor, tante, barnevakt, hun som strikker og baker boller, hun som jobber i den samme kommunale stillingen hun alltid har hatt. Hun er litt sånn typisk og virker sikkert litt konservativ for de som ikke kjenner henne.

Men hun er ikke typsik i det hele tatt. Jeg er så glad i Tante, for hun kan være helt tussete og tullete og så full av omsorg at det er helt rart, nesten. Og for meg er hun bare Tante.

Dessuten kommer det innimellom noen moralprekener som er helt fantastiske. Som regel handler de om å være snill med andre, få ting gjort, gjøre alle arbeidsoppgaver ordentlig, sånne ting. Altså, ting skal være på stell og ordentlig, og ikke noe tull. Noen ganger får jeg litt moralpreken av tanten min. Noen ganger har jeg godt av det. Noen ganger blir jeg bare litt satt ut.

Som den gangen jeg var på søndagsmiddag, eller kvelds, egentlig, siden klokken var begynt å bli syv-åtte om kvelden. Jeg drakk cola og tante strikket mens vi ventet på maten og på Tantemannen som var opptatt med noe ett eller annet sted.

– Er du fyllasyk? spurte Tante.
– Ja, sa jeg. Jeg var jo det.
– Når kom du hjem i natt da? spurte Tante og strikket.
– Jeg kom hjem i totiden i dag, svarte jeg uten å tenke meg om. Det burde jeg kanskje ikke sagt?
– Men jeg la meg klokken fire i natt! fortet jeg meg å legge til, før jeg tenkte at det kanskje ikke var så lurt, det heller.
– Å ja, la du deg hos en mann? spurte Tante. Ja, selvsagt hadde jeg lagt meg hos en mann!
– Ja, sa jeg.
– Var ikke du ute med venninner i går? Traff du ham ute? spurte Tante.
– Ja, sa jeg. Jeg hadde strengt tatt gjort det. Jeg traff ham ute rett før byen stengte, så gikk vi hjem til ham. Og la oss, altså.
– Var han kjekk? spurte Tante.
– Ja, men jeg kjente han fra før, altså! sa jeg. For det var helt sant. Jeg hadde datet denne mannen nesten hver dag i et par uker. Da hørtes det kanskje litt mindre galt ut dette her.
– Men, vet du hva! begynte Tante og ble litt streng.
Huff, dette var ikke lurt, tenkte jeg, og fryktet en liten moralpreken om min løssluppen atferd.
– Du er i tyveårene og du er singel, det har du lov til! Og om du treffer en mann på byen som du ikke kjenner fra før, som du vil være med hjem, så har du lov til det også! Dette er det ingen andre som kan si noe på, og det bestemmer du helt selv!
– Ja, jeg gjør sikkert det, sa jeg.
– Ja, vet du hva! Du gjør akkurat det du har lyst til, med hvem du vil! sa Tante strengt.

Jeg elsker Tante!

Dessuten, har du en tante du kan sende melding til før søndagsmiddag og si “Har dere cola? Jeg er fyllesyk”, og få tilbake “Haha 🙂 det er ikke synd i deg 🙂 Vi har cola 🙂 Bare kom :)”? Det har jeg!

Jeg er litt usikker, men jeg tror dette var en omvendt moralprek. Jeg tror jeg liker denne typen.