Ha med menn hjem uten å…
“Hvordan klarer du ha med deg menn hjem uten å ha sex med dem?” spurte hun.
Det er jo ikke så vanskelig, det? Eller, jo det er jo det. Men det er jo ikke umulig. Noen ganger blir det bare sånn.
Fordi noen ganger er det fint å bare bli holdt rundt. Noen ganger er det kaldt ute, og en mann er mye mer effektiv enn en varmeflaske. Noen ganger er det bra å bare bli strøket litt over magen og hoften. Selv om man ikke er forelsket eller noe, så kan det være fint. Kjempefint. Og selv om man egentlig kanskje har lyst på sex, så er det noen ganger helt greit å ikke ha det.
Noen ganger er det helt okei å bare sove med mannearmer rundt seg. Noen ganger er det nok å bare være en frostig og kald liten pike mot en varm mann. Noen ganger er der nok å ikke gjøre noe som helst.
Selv om man egentlig har lyst på noe, er det noen ganger helt greit å ikke få det.
Kald rygg mot varm brystkasse, kjenne et bankende hjerte mot skulderbladet. En arm under nakken, en arm rund magen. Kalde jenteføtter mot varme mannelegger. Pust i nakken. Fingrer som kiler. Tunge øyelokk og søvnig mumling.
Joda. Jeg klarer å ha med meg menn hjem uten å ha sex med dem. Selv om jeg egentlig har lyst.
Neste gang. Om neste gang blir.
Et øyeblikk i en studines liv, xiv
Klokken er mellom fire og fem en morgen, i en seng som ikke er min. En seng jeg har sovet i, og ikke sovet i, utallige ganger før. Men jeg sover ikke, jeg bare irriterer meg over at jeg ikke får sove. Og nachspielet som bråker ett eller annet sted ikke så langt unna.
Det står veldig klart for meg at jeg må gå hjem å legge meg. Problemet er bare at da må jeg ut av sengen, inn i klærne, ut av døren og ut og gå. Og, ja, dette med å klatre over mannen ved min side, helst uten å vekke ham eller bryte beina. Det slår meg plutselig at dette kreves mye mer planlegging og innsats enn det burde, bare for å komme seg ut av en seng for å kunne gå hjem og legge seg.
Men denne sengen står kliss inntil veggen, og jeg ligger innerst. Det er ikke det at mannen er så forbanna stor, det er bare det at samme hvor stor han ikke er, så kan jeg ikke bare fly over ham, heller. Jeg må klatre. Naken. Derav helst uten å vekke mannen opp, så han ikke våkner og det første han ser er en liten studinedame som klatrer. Man kan få mareritt av mindre.
Dessuten gidder jeg ikke ta samtalen nå. Elle noen gang.
Jeg driter i det. Jeg er trøtt som faen, og må hjem og legge meg. Så, eh. Jeg lusker langs veggen i fotenden av sengen, sniker meg lydløst og ugrasiøst ut av sengen, river med meg klærne mine og flykter lydløst inn på badet.
Og så er jeg gone in sixty seconds.
Sovet med mange?
Jeg har sovet litt på sofaen i det o’ store barndomshjem i ettermiddag. Det var ganske fint, egentlig. Jeg har, etter det jeg har blitt fortalt, sovet meg igjennom et besøk fra en slektning, flere telefonsamtaler og så noen begivenheter til. Men, det er godt å sove på sofaen i barndomshjemmet, selv om både Mamma og Pappa har sittet på hver sin kant av meg og bråkt med både PCer, TV, telefonsamtaler og besøk.
Og når jeg våknet, har de selvsagt igjen prøvd å overbevise meg om at jeg snorker som faen.
Den samtalen gikk litt sånn
Mamma: Du har snorket.
Meg: Det sier du alltid. Men jeg har spurt ALLE jeg har sovet med, og de sier at nei, det gjør jeg ei!
Mamma: Har du sovet med så veldig mange du da?
Meg: Øøøøøøøh…
Nei? La oss si nei.
Snorkestudine
Det ligger en mann på sofaen min og sover. Han snorker noe voldsomt.
Men når han er gått, så lukter sofapleddet mitt så herlig av parfyme fra Armani og av noen jeg er glad i. Når han er gått så blir jeg nok pent nødt å rydde litt ekstra, for han roter litt denne mannen her. Men det er greit. Det er fint å ha ham på besøk.
Denne mannen er forresten min bror.
Jeg sitter på sengekanten og trykker på PC, for selv om det er langt på dag, så kan han bare sove. Han satt oppe og kikket på TVserier til lenge etter jeg var sovnet. Og lenge før han har våknet har jeg kokt grøt til frokost (eller lunsj. Brunsj?) og vært ute en runde på butikken og i et møte og sendt noen mailer angående en jobb.
Effektiv studine. Faktisk er det eneste jeg ikke har gjort i dag å studere.
Jeg har forresten ikke vært på akvariet og kikker på pingvinene heller, men det får jeg kanskje ta en annen dag. En dag det er sol og varmt og fint. Pingvinene er finest da.
Jeg har litt lyst å sitte i sofaen min. For jeg har jo ingen stol. Det er begrenset med plass i en studine sin bolig, så her var det rett og slett ikke plass til stol etter at sofaen kom i hus. Og sofaen er opptatt. Så jeg sitter på sengen. I sengen skal man jo sove, ikke sitte.
Kanskje jeg skal ta meg en lur?
Mannen på sofaen får bare snorke ivei. Til langt på dag. Jeg spiser litt grøt og dingler med beina på sengekanten. Mulig jeg leser litt pensum. Mulig jeg ser en episode av Greys Anatomy. Mulig jeg bare snorker litt jeg og.
Men jeg snorker ikke. Æresord. Jeg sove stille og pent som en prinsesse. Helt sant. Det sier alle menn jeg har sovet med, selv om min mor prøver å fortelle meg jeg snorker som en tåkelur. Jeg tror egentlig ikke på henne. Menn som ligger ved siden av meg (bare en om gangen, selvsagt) er jo åpenbart mye mer sannferdige.
Så, konklusjonen er at jeg ikke snorker, det er ikke slikt studiner driver med. Jeg sover stille og fredelig, litt som en Disneyprinsesse. Snorking er det brødre og andre typer menn som tar seg av. Så det så!
Read More
Kommentarer