Posts Tagged "SOS poliklinikken"

Google me, baby! Topp fem.

Posted by on jul 2, 2011 in Observasjoner | 2 comments

Dere googler mye rart for å komme inn på bloggen her. Jeg skal nå forsøke å svare på noe av dette.

 

1. SOS poliklinkken på Haukeland – Dette er det så mange som har havnet her etter å ha søkt på dette, at det er nesten litt skummelt. Jeg vil presisere at jeg har kun vært der en eneste gang. Men, la meg forklare. De ligger oppe på Haukeland, nærmere bestemt Hudavdelingen, første etasje, helt i enden. Man kan teste seg for kjønnssykdommer. JUST DO IT! De holder til bak lungebygget der (som er et helt rødt bygg), så du finner det nok. Du kan trekke kølapp fra klokken åtte. De har partysvenske.

2. Kalorier i sukkerspinn – Sukkerspinn er laget av sukker. Sikkert tusen kalorier i hver munnfull.

3. Billig labfrakk – Fåes IKKE på Haukeland. Bare så dere vet det.

4. Billig kølappsystem – Fåes sikkert ikke på Haukeland, det heller. Men de har kølappsystem på SOS poliklinikken.

5. Avocado – Godt på mat. Godt i håret.

Jeg er, i all min anstendighet, FORFERDET over at jeg tydeligvis har blitt representant for SOS-klinikken. Kjære overlege ved Hudavdelingen på Haukeland, kan jeg få betalt for dette?

Read More

Bazinga!

Posted by on jun 14, 2011 in Uncategorized | 10 comments

Nervøs som en uskikkelig liten jævelunge (for det er det jeg er) ringte jeg til SOS-klinikken på Haukeland for å forhøre meg om testresultatet mitt.

Jeg var på jobb, og snek meg til en liten tissepause, mens jeg inne fra fellestoalettet tastet nummeret og ringte i skjul. Du vet, som den skitne lille piken jeg er, siden jeg faktisk hadde behov for å ta denne telefonen. Det ringte og det ringte og det ringte. Og det ringte. Noe sier meg at de er travelt opptatt på denne SOS-klinikken sin oppe på Haukeland. For det ringte i allverdens evighet.

Endelig tok noen telefonen. Det var en svensk mannesykepleier. Og han var riktig så hyggelig han. «A-aa, skal vi se om dina resultater har kommat tilbaks från labbet!» sa han. På sånn partysvenskesvensk. Han spurte om hva jeg het, personnummer, hvilke dag jeg hadde tatt test og gud vet hva. Og så spurte han meg om symptomer og partnere og alt sånt. På partysvenskesvensk.

Det føles litt rart å gjemme seg på do, og så svare på spørsmål om sexlivet og underlivet sitt. Spesielt på partysvenskesvensk.

«A-aa, den er negativ!» kunne han fortelle. Hurra! Det var som jeg hadde lyst å ta en liten dans, der mellom dispensersåpe, en overfylt papirkurv og en skitten do. «Er det hundrede prosent sikkert?» spurte jeg. «Det er nitti-nio komma nio prosent sekert,» forsikret han. Hurra!

Hurra, hurra, hurra!

Jeg ble så glad at jeg måtte fortelle det til alle jentene på jobb. (Noe som førte til en lenger og noe ubehagelig diskusjon om gynekologiske undersøkelser, betennelse på eggstokker og skrekkhistorier om et spekulum. Huttetu.) Og den potensielle smittekildemannen? Han som jeg mistenkte for å mistenke meg for å være smittekilde? Ja, han fikk en hyggelig sms, han! For jeg er jo ganske så hyggelig av meg.

«Men JEG har ikke klamydia! BAZINGA!»

(Dette er selvsagt mye morsommere for de som er like betatt av Sheldon Cooper som meg.)

Read More

pinlig.no!

Posted by on jun 6, 2011 in Uncategorized | 4 comments

Bilde fra weheartit.com

Som den flinke piken jeg er, måtte jeg krype til korset og ta en test. Selv om jeg er fullstendig symptomfri og alt det der, så er jeg en paranoid jævel når det kommer til all slags smitte, så test var på sin plass.

Test er helt jævlig!

Skal man teste seg for denne typen uhumskheter, så går man der på sykehuset hvor de har kølappsystem. Bare det føles jo utrolig billig. Som om Helse Bergen sier «du din smittefarlige tøs, bare vent på tur, NESTE!». Eller noe. Egentlig tror jeg Helse Bergen driter i hva jeg driver med på fritiden, men det føles litt tullete å trekke kølapp for å komme til legen. Seriøst. Kølapp.

Så der satt jeg med kølappen i hånda og gremmet meg. Jeg hadde jo brukt ganske mye energi til å manne meg opp til dette, men må man så må man. Og så, til min store skrekk og gru, oppdaget jeg at legen som dukket opp hver gang det var NESTE, var en særdeles kjekk, særdeles ung mann. Ugunstig, ugunstig! Og strengt tatt unødvendig. All oppmanningen jeg hadde bedrevet forsvant som dugg for solen. Ikke at jeg er redd for å bli forelsket i den unge, kjekke legen, bare det at alt som er flaut er mer flaut foran pene, tilsynelatende vellykkede mennesker.

Å være særdeles ung, særdeles kjekk lege kan jo sees på som å være relativt vellykket.

Jeg sendte en melding til en kamerat. «Å herregud, det er en dritpen lege! Kanskje jeg dør!». Og svaret? Det var var kjempehyggelig. «Hahahaha!»

Ventetiden var lang. Forbanna kølappsystem. Dessuten begynte jeg å bekymre meg litt for det faktum at jeg begynte å kjenne en liten trang til å tisse. Og å være tissetrengt under en sånn undersøkelse kunne jo bli litt ugunstig? Men jeg kunne jo ikke forlate venterommet, for det kunne jo hente jeg ble ropt opp snart. Forbanna kølappsystem. Jeg hater både kølappsystem og veneriske sykdommer og den potensielle muligheten til å ha pådratt seg en sådan.

Når mitt nummer endelig dukket opp, så stod det en kvinnelig lege og ventet på meg. Hurra! Da ble det straks pittelitt mindre flaut, av en eller annen grunn. Og ikke trengte jeg ta noen undersøkelse heller,  HURRA! Jeg ble rett og slett utstyr med en liten pinne og et lite glass og sendt inn på et lite bad. Gjett hvor pinnen skulle! Huffameg.

Read More