Secret Agent Man, ass!
Jeg sa jo at jeg skulle fortelle dere om Secret Agent Man. For det var det han var. Nå har det sånn at han påsto at han var finansdirektør. Og det kunne jo kanskje forklare alle de dyre designerdressene og spanderingen på dyrere stedene i byen. Og kanskje all møtevirksomheten. Men det forklarte ikke spionklokka! Eller kontoret i Shanghai. (Eller kanskje litt, siden han var finansdirektør for et selskap som jobbet med å etablere seg i Asia. Men whatever.)
Secret Agent Man var usannsynlig kjekk. Han hadde bommulstrøyer med to-tre knapper i halsen, dressjakker som kostet mer en husleia mi, pene sko og et ansikt som nærmet seg Alexander Skarsgård. Godt trent var han, også. Ja, du vet, sånn som hemmelige agenter i Hollywoodfilmer ser ut. Herregud, jeg hadde lyst å hoppe over bordet og ..ja. Du vet. Men jeg gjorde aldri det. Han var kjekk. Og jeg var betatt. Ikke forelsket, men forlystet, kanskje. Jeg ville ha!
Jeg fikk ikke.
Radiokommunikasjon (eller sms-er og telefonering) opphørte. Brått. Helt uten forvarsel. Etter at han hadde sagt at han likte meg godt. Jeg prøvde å ringe for å høre om han fortsatt var i livet. Og tro meg, da jeg slo nummeret, var jeg så nervøs at jeg holdt på å bæsje meg ut. Han tok ikke telefonen.
Jeg har selvsagt trukket konklusjonen at Secret Agent Mann dessverre ble drept på Secret Mission for Kongeriket Norget. RIP!
Forrige uke
Jeg var så heldig at jeg fikk være med roadmagazine på festival på Garage. Jeg skulle være presse, må vite. (Neida, jeg skulle fjase og drikke billig øl. Det var dét jeg skulle. Vi vet jo at jeg ikke klarer skrive noe seriøst og/eller objektivt. Eller fotografere. Så jeg skulle drikke øl. Det er jeg faktisk ganske flink til! Jeg skulle kikke på kjekke menn, og de andre skulle fotografere. Jeg likte denne ordningen)
Egentlig skulle jeg få et bilde jeg kunne legge ut her også, sånn til dere alles beskuelse, men det har jeg ikke fått. Skitt au!
Det begynte på onsdag, men da gadd ikke jeg begynne. Jeg var opptatt med å lære en gammel hund nye triks. (Dette er helt sant, og ikke et ordtak. Hunden er forresten ikke så gammel, bare litt sjarmerende dum. Elsker hunden!) Men, uansett. Jeg begynte på torsdagen. Og jeg hadde blitt lovet bra musikk, kjekke menn og god stemning.
Hørte jeg noen sa “LURTE DEG”?
Musikken var jo, ja.. Vi sier ikke mer om det. (Noen var flinke. Noen var søte. De fleste var små.) Og jeg så ikke en eneste kjekk mann! Det var ikke så mange mennesker der, da. Og de fleste var vel langt fra det vanlige klientellet på Garage. Jeg mener, var det barn? Eller dverger? Pygmeer?
Uansett. Jeg gikk hjem.
Fredagen ble alt så meget bedre. Mennesker! Med normal størrelse! Musikk som var bra! Det var gøy. Men ikke så mange kjekke menn. Eller, det var det sikkert, men de fleste hadde medbragt dame. Og jeg hadde store planer for lørdagen.
Bare så dere vet det, så tok roadmagazine noen kjempekule bilder!
På lørdagen stakk jeg av for å kikke på sjøkrigsskolegutta på fest hos en venninne. Dette finnes det ikke bilder av. Heldigvis. Og så gikk vi på byen. Det finnes ikke noen bilder av det heller. Heldigvis. Og så ble jeg med en kamerat på nach, og takk gud og lov for at det ikke finnes bilder av at jeg våknet der neste morgen.
Ha med menn hjem uten å…
“Hvordan klarer du ha med deg menn hjem uten å ha sex med dem?” spurte hun.
Det er jo ikke så vanskelig, det? Eller, jo det er jo det. Men det er jo ikke umulig. Noen ganger blir det bare sånn.
Fordi noen ganger er det fint å bare bli holdt rundt. Noen ganger er det kaldt ute, og en mann er mye mer effektiv enn en varmeflaske. Noen ganger er det bra å bare bli strøket litt over magen og hoften. Selv om man ikke er forelsket eller noe, så kan det være fint. Kjempefint. Og selv om man egentlig kanskje har lyst på sex, så er det noen ganger helt greit å ikke ha det.
Noen ganger er det helt okei å bare sove med mannearmer rundt seg. Noen ganger er det nok å bare være en frostig og kald liten pike mot en varm mann. Noen ganger er der nok å ikke gjøre noe som helst.
Selv om man egentlig har lyst på noe, er det noen ganger helt greit å ikke få det.
Kald rygg mot varm brystkasse, kjenne et bankende hjerte mot skulderbladet. En arm under nakken, en arm rund magen. Kalde jenteføtter mot varme mannelegger. Pust i nakken. Fingrer som kiler. Tunge øyelokk og søvnig mumling.
Joda. Jeg klarer å ha med meg menn hjem uten å ha sex med dem. Selv om jeg egentlig har lyst.
Neste gang. Om neste gang blir.
Omreisende massasjemann
Nettdating, dere, er skumle greier. Det har vi jo sett eksempler på. Men det aller skumleste er kanskje menn med mobile massasjebord.
Mhmm. Mobile massasjebord. Sammenleggbare. Transporterbare. For å ta med hjem til folk.
Han sendte melding og sa hei og hvordan går det og alt det der. Og så ville han fortelle meg om hobbyen sin. Massasje, og noen ganger aromaterapi. Aromaterapi og massasje med masse velduftende oljer. Jeg tenkte bare at, javel, dette høres da ikke så veldig mandig ut?
Jeg las videre. Han hadde til og med anskaffet seg et slikt massasjebord han kunne brette sammen og ta med seg, slik at han kunne reise hjem til folk og massere med gode oljer. Er det ikke litt spesielt med en omreisende massasjemann?
Uansett. Nei takk, sa jeg, jeg er ikke interessert. Jeg var høflig og alt, selv om hele greia egentlig var litt ekkel. Jeg ville nå for faen ikke ha en omreisende massasjemann med masse oljer og sammenbrettbart massasjebord hjem til meg! Herrejesus!
Og svaret? “Du trenger ikke bekymre deg! Jeg synes dette er så gøy at jeg gjør det gratis, så du slipper betale. Når passer det?”
Hva faen!
Read MoreGi hundre-og-ti prosent på date!
Det er gjort forsøk på at menn bruker mer fremmedord og utvider vokabularet i romantiske settinger, for stort vokabular skal vist være gunstig for å få en kvinne til å ville formere seg med deg. (Ja, få pult, altså. Menn bruker fancy ord for å få pult.*) Uvanlige ord blir brukt som kurtise. Min erfaring er at denne kurtisetaktikken ikke fungerer andre veien. Menn liker meg ikke når jeg bruker fremmedord, selv om ordene ikke er fremmede for meg.
Det at jeg noen ganger har en noe spesiell måte å uttrykke meg på kan altså være en svært ugunstig kurtisetaktikk for meg, altså. Faen.
Jeg mener, det kan virke som en god idé å påpeke at det er umulig å gi 110%, når mannen sitter der og entusiastisk forteller at han skal det på seilbrett eller snowboard eller hva enn det var. 110%. Finnes ikke. Jeg regner med at han ikke snakket om en prosentvis økning, men å benytte seg av sin fulle kapasitet.
Husk, det finnes ikke noe mer enn hundre prosent. Med mindre du snakker om prosentvis økning, kan du aldri ha mer enn hundre prosent! Hundre prosent er maksimum. Det finnes ikke mer. Hundre prosent ER hundre prosent! “Å gi hundre-og-ti prosent” er et ordtak. Som er feil. Og irriterende. Ikke bruk det! (Men ikke poengter at det er feil om du er på date. Da får du nemlig ikke ny date. Tro meg, jeg har prøvd.)
Det er dessuten min erfaring at det ikke lønner seg å si noe om mannen begynner forklare hva konkav betyr. Smil og nikk, og si du synes det er utrolig tøft at han vet hva krumningen på dette bordet til dette spillet heter. Du må på ingen som helst måte forklare hva konkav er, tegne kurve, og spør om han vet hva konveks er. Da får du heller ikke ny date, sånn i tilfelle du lurte.
Fysiologi er også et tema det kan være lurt å holde seg unna. Begynner du å snakke om hvor ufattelig kult aksjonspotensialet i nodus sinuatrialis (sinusknuten) er, så får du melding dagen etterpå om at dere ikke passer sammen. Selv om det er utrolig kult at disse cellene bare kan generere aksjonspotensiale. Svaret var et tomt uttrykk og beskjed om at slikt ikke er spennende. (Jo, det er det!) Newtons lover bør du heller ikke nevne. Karbonsyklusen bør også utgå som samtaleemne på date. Ingen av disse ordene bør nevnes.
Dessuten, på date heter det ikke humanpatogene bakterier og virus, det heter skumle basselusker!
Og så var det han da, som ikke ville snakke mer med meg, når jeg absolutt skulle tøffe meg sånn med slike flotte og store ord, fordi jeg hadde brukt ordet preferanse. Vel, jeg har en viss preferanse for menn som vet hva det ordet betyr.
Moralen, basert på min empiri, må derfor være at vokabular i romantiske og/eller seksuelle settinger ikke er gunstig om man vil tiltrekke seg en mann**. Jeg nekter selvsagt tro på dette, eller at jeg snakker teit. Jeg bruker aldri ord det ikke er naturlig for meg å bruke***. Så, om jeg virkelig vil gi hundre-og-ti prosent på date, bør jeg bare nikke, smile og være enig. (Nei, det er ikke mulig!)
*Menn bruker stort sett hva som helst for å få pult, har jeg erfart.
**Mulig det fungerer på kvinner. Kanskje på meg. Jeg er enkel å imponere.
***Jeg har egentlig et veldig snevert ordforråd. Jeg kan for eksempel ingen ord innenfor andre fagfelt. Og jeg bruker de samme om igjen og om igjen. Øver på variasjon!
****Jeg tøffer meg ofte, men ikke med fancy ord. Dette viser jo bare hvor teit jeg egentlig er.
Kommentarer