Studinemat med poteter
Jeg er så glad i poteter! I alle slags former, stekt, kokt, fritert… Å, lykke! Dette er kjempegodt til TV-kvelden som kosemat eller til lunsj om du er hjemme og kan lage deg noe godt. Noe bra på TV, sofa og kosemat er vel en kombinasjon alle liker?
Du trenger:
3 små poteter
2-3 sjampinjonger
2-3 ss smør eller olje
1-2 ss parmesanost
havsalt
sitronpepper
(Dette er til én person. Kan lett dobles om dere er to!)
Fremgangsmåte:
Vask potetene godt (du kan eventuelt skrelle dem om du vil). Sett på en stekepanne og ha i smør eller olje. Rasp potetene opp på grovt rivjern og kutt opp sjampinjongene. Hiv alt oppå stekepannen (jeg pleier ta soppen først, så potetene). Så krydrer du med med salt og pepper (og jeg foretrekker sitronpepper) og har på parmesanosten, og fortsetter å steke det litt til. Det tar ikke mange minuttene.
Det blir fantastisk godt! Og det er faktisk ikke spesielt dyr mat.
Dessuten, når du kan lage denne retten kan du lage så mange kombinasjoner. Raspede poteter stekt bare med smør, salt og pepper er kjempegodt! Eller så kan du prøve med løk, hvitløk, chili, jalapenos eller spisskumin. Eller bare en kombinasjon av alt det du liker selv. Raskt, enkelt, billig og supergodt! Akkurat slik studiner liker det!
Husk å bruke nok smør/olje og høy temperatur, for da blir det både sprøtt og mykt på en gang.
Og, en ting til! Det blir befriende lite oppvask av dette. Bare nevner det.
Tekaker.
Jeg kan bare innrømme med en eneste gang at jeg er ikke noe husmor. Jeg er ganske dårlig på å bake, for eksempel. Men så hadde det seg sånn at Mamma hadde en oppskrift hun mente jeg burde prøve. For det var ikke så mye baking som det var bland-visp-klæsj. Det mente hun jeg kunne klare.
Nå hadde jo Mamma begynt på en finurlig, nymotens diett for litt siden. Den dietten man kaller lavkarbo, altså. Jeg vil ikke leve uten mine store kjærlighet (karbohydrater: sjokolade og søtsaker) resten av livet, så jeg stiller meg noe skeptisk til å leve på denne dietten over lenger tid. Men for en kveld går det bra (og er nok fullstendig uten noen som helst effekt!).
Men, uansett. Lavkarbo tekaker var både godt og ganske enkelt å lage. Og veldig, veldig mektig. Noe man ikke merker før man er ferdig å spise, og magen står litt rett ut. Hurra. Uansett.
Oppskrift på tekaker, lavkarbo:
75 g Philadelphiaost.
3 egg
1/2 dl rømme.
Kruskakli og/eller fiberhusk.
Litt salt.
1 ts bakepulver.
Miks sammen egg, kremost, rømme og salt. Ha i kruskakli/fiberhusk til det er passe tykt (var den beskjeden jeg fikk). Passe tykt er når det ikke ser suppete ut, men deigete. Bland så i bakepulver. Ta en spiseskje og legg klatter utover stekebrett med bakepapir (røren er passe tykk når de ikke sklir noe særlig utover). Da ser det ut som halve rundstykker, på en måte. Steik på 170 grader i 15 minutter.
Jeg gidder forresten ikke å måle 75 gram kremost på vekt, men en pakke er 200 gram, du skal ha 75. Da skal du ha litt mindre enn halve, men mer enn en tredjedel. Et beger rømme er 3 dl, skal man ha 1/2 dl er det en sjettedel. Så jeg tok det litt på øyemål (dette er kanskje grunnen til at jeg ikke er flink å bake), men med denne oppskriften går det faktisk bra!
Oppskriften anbefales ikke som pizzabunn! (Ref: egen erfaring.) Møllerens 1-2-3 boller er bedre. Helst med melis.
Råtten
Jeg hadde store planer om å være sunn, flink pike i dag. I den gikk jeg til innkjøp av en isbergsalat, en avocado og strimlet svinekjøtt på Rimi i går. Dette skulle bli den sunneste middagen noensinne!
Så åpnet jeg pakningen på isbergsalaten og tok av det ytterste bladet. Og så bare…
Det var jo ikke særlig fristende, var det? Denne salaten har jeg betalt hele ni kroner og nitti øre for. Tenk.
Var det meningen jeg skulle spise dette her? Det kan da ikke være særlig sunt, vel? Og dessuten, på en søndag, hva skulle jeg gjøre da, helt uten salat til den planlagte salaten min?
Fiasko!
Datogaranti=gratis middag
Som studine lever man gjerne på et begrenset budsjett. Når man over lenger tid lever på et budsjett som er latterlig lavt (under fattigdomsgrensen, eller, kjære statens lånekasse?), så opparbeider man seg fort en elsk og begeistring for en ting:
Gratis mat!
Jeg elsker gratis mat! Det er noe av det aller beste jeg vet. Til billigere maten er, til mindre kresen er jeg. Er den gratis, er den jo god uansett. Nesten. Dårlig mat er aldri god. Middels mat er heeelt okai om den er gratis. Dessuten blir man så glad i lommeboken sin at det nesten er godt om man skulle anskaffe seg et gratis måltid. Sånn er det å være student. Det er helt sant!
Kiwi har datogaranti på varene sine. Går varen ut i dag eller i morgen, får man varen gratis. Jeg digger denne PR-jippoen her! Jeg spiser mye gratis, nesten utgått mat. Mmmm, så god den er! Jeg tar med meg gratis mat, fryser ned og herjer på. Jeg er sikker på at de som jobber på min lokale Kiwi kjenner meg igjen etterhvert. Og så tenker de sikkert bare “ååå nei, datodama!” når de ser meg.
Det som er litt flaut er at jeg er så glad i gratis mat at jeg faktisk har oversikt over utløpsdatoen på følgende på min lokale Kiwi:
- Fjordlandmiddager
- Oster
- Annet pålegg
- Egg
- Kjøttvarer (som ikke er i frysedisk)
- Fiskevarer (som ikke er i frysedisk)
Er det noe annet som har så kort holdbarhet at det er verdt å sjekke datoen på dem? Til mer gratis jeg kan hente med meg, til gladere blir jeg. Helt sant!
Read More
Kommentarer