Gudinnen sin slave?
Du vet når en mann har lyst å være slaven din. En sånn stor, sterk, kjekk voksen mann i godt betalt lederstilling, og han vil at du skal bestemme, du vet det, ikke sant?
Ja, når han vil være naken og vaske for deg, massere føttene dine, ta med vin og sjokolade til deg, brukes som fotskammel. Og, du vet, sånne ting. Da ja. Når den kjekke mannen sier du er en gudinne og at han vil gjøre absolutt alt for deg. Når den sterke mannen vil du skal ta all kontrollen fra ham for noen timer innimellom, og få han til å gjøre alle de tingene en “gudinne som deg er for mye verdt til å gjøre”. Da er det er par reaksjoner man kan ha.
- Dette er forbanna spesielt! Man vil jo ikke at en mann skal bare komme her og bruke meg for å tilfredsstille fetisjen sin på denne måten. Dessuten, ta oppvasken naken? Er dette i det hele tatt hygienisk? Får han ereksjon, kommer tissen i veien? Og er ikke dette litt spesielt? Seriøst, litt veldig spesielt?
Eller så kan man tenke at
- Det blir rent uten at jeg trenger gjøre en innsats, jeg får vin og sjokolade og en mann til min disposisjon. Jeg ser de praktiske fordelene ved en slik ordning.
Altså, en anstendig pike som meg bør sikkert tenke at dette kan vi ikke ha noe av. For dette virker jo svært uanstendig, ikke sant? Og det er det jo, kanskje. Dessuten er jeg ikke så vant til å drive å sjefe og kommandere. Men vi ser jo de praktiske fordelene også, ikke sant? Eller er det bare meg? Hvilke tanker ville du ha gjort deg?
Han kaller meg en vakker gudinne. Jeg er ikke direkte hissig på akkurat dét, altså. Bare nevner det.
Oldemorsokker
Jeg hadde over en periode “datet” en kar som var over gjennomsnittlig glad i nylonstrømper. Og med “datet” mener jeg selvsagt “hadde seksuelle relasjoner med”, bare sånn at det er klart. Og med “glad i nylonstrømper” mener jeg “vill begeistring”, bare sånn at det er sagt, også. Vill begeistring for nylon i alle farger. Mine nylonkledde føtter var til stor begeistring for denne mannen.
Det var jo…hyggelig det.
Etter mannen med fotfetish traff jeg en som også var veldig begeistret for nylonstrømpebukser. Over gjennomsnittlig ivrig på strømpebukser. Ikke fordi han likte føtter, men fordi han syntes det var så kult å rive hull i strømpebuksen. Det var jo også veldig…hyggelig. For all del.
Jeg hadde en periode et over gjennomsnittet høyt forbruk av nylon, typ trepakning til 19,90.
Naturligvis begynte jeg å innbille meg at absolutt alle menn var vilt og heftig begeistret for nylon.
Så når nylonmennene var historie begge to, hadde jeg og en bekjent kjekk ung mann funnet ut vi kanskje kunne møtes for noen øl og en overnatting en søndags kveld. Naturligvis hadde jeg på meg nylonstrømper, siden det falt seg naturlig for meg å innbille meg at det ville vekke vill begeistring hos den kjekke unge mannen.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker vill begeistring hos kjekke unge menn!
Dessverre var ikke akkurat denne mannen spesielt glad i nylon. Buksen kom av, og nylonstrømpene kom frem. Jeg ventet meg en reaksjon, og det fikk jeg. Men den var vel ikke akkurat som jeg hadde tenkt den skulle bli.
“Fy faen,” sa han, “HVORFOR HAR DU PÅ DEG OLDEMORSOKKER?”
Sexy. Veldig sexy.
Fin fot
Det var en gang en mann jeg likte. Han likte kanskje ikke meg like mye som jeg likte han. Men så sa han noe som liksom skulle trøste meg.
“Du har de fineste tærne i hele byen!”
Yeah, right , I bet he says that to all the girls.
Markeringsbehov
Han ville tisses på.
Det er helt sant, altså. Det er ikke noe jeg finner på. Hvorfor i allverden han ville det er jo et annet spørsmål, som jeg kanskje ikke skal gå helt inn på her. Svaret er vel, helt enkelt i stikkordsform: fetisj. Det finnes mange av dem, vet du. (Om ikke du viste det fra før, så vet du det hvertfall nå!)
Ja, han ville altså at jeg skulle tisse på ham. Helst på tissen hans. Tisse på tissen. Om du noen gang har lurt (og det har du jo selvsagt ikke), så er det relativt vanskelig å få til. Vil jeg innbille meg. Jeg har egentlig ikke for vane å tisse på folk.
Men kanskje jeg burde ha gjort det. For å markere territorium. Det hadde nok funket utmerket. Da hadde jeg hatt ham til odel og eie restev av livet. Eller bare til han hadde dusjet av lukten. Jeg er litt usikker på hvordan denne markeringsfunksjonen faktisk fungerer. Eller om den gjør det i det hele tatt. Og har man blitt tisset på tissen, så er det jo rimelig å anta at man vil hoppe i dusjen ganske kjapt etterpå.
Ergo hadde nok ikke markeringen fungert, og jeg hadde ikke hatt noen mann til odel og eie uansett.
Kanskje jeg kunne skrevet navn på ham?
Eller brukt slike strykelapper Mamma alltid festet på klærne mine i barnehagen. Med navn og telefonnummer, så han kunne returneres om han skulle finne på å rote seg bort. Jepp, strykemerker er nok bedre enn tissing. Selv om jeg stiller meg noe skeptisk til å stikke et strykejern borti et menneske. Men jeg har hørt at slike strykemerker nå også fåes som stempel. Det hadde vært noe.
Eller et slikt navnestempel. De rekker vist til omtrentlig tusen avtrykk. Det burde holde i massevis. Da kan man iallfall stemple både menn og eiendeler.
Egentlig har jeg ikke så mange menn å markere, verken med stempel, klistremerker eller kroppsvæsker. Jeg har ikke så veldig mange umarkerte menn, heller.
Faktisk så har jeg absolutt ingen menn for øyeblikket. Sikkert fordi jeg sier nei takk til å markere meg på dem når anledningen by seg.
Wetsex, som det heter med dette tissegreiene, er forøvrig forbudt på New Zealand (i følge wikipedia). Det må bety at det ikke er noe bra.
Read More
Kommentarer