Jeg ser overalt i dag at alle skriver at ord er fattige på en dag som denne. Men de er ikke det, i dag er ord rike og dyrebare. I dag er det ordene våre vi har.

Noen av oss har sovet i natt, og våket til de forferdelige nyhetene, at tallene hadde steget. Noen av oss satt oppe hele natten og fulgte med på nyhetene. Vi er sjokkerte og lei oss, vi føler medfølelse og en trang til å hjelpe. Vi kan vise omtanke og samhold gjennom ordene våre. Vi kan ta avstand til slike handlinger og holdninger gjennom ord vi ikke sier.

Ordene vi ikke sier, og de ordene vi sier, det er de vi har. Det er vår omtanke og omsorg, når vi ikke kan hjelpe på annen måte. Ordene våre, uttrykk for tankene våre, skaper det samholdet vi trenger. Det skaper den åpenheten og det samholdet vi er så stolte av, som vi så gjerne vil beholde.

Jeg stemte ikke AP ved forrige valg, og kommer neppe til å gjøre det neste gang heller. Men i dag er jeg AUFer. Vi er jo alle det, i dag. For i dag skilles det ikke mellom politiske partier eller religiøs overbevising. Vi er ganske enkelt nordmenn, som står sammen så godt vi kan, nå som vi opplever en stor nasjonal sorg.

Jeg er stolt av oss i dag, jeg er stolt av demokratiet vårt, over samholdet og solidariteten vi alle utviser. Og jeg vet at ord kan være rike og dyrebare i en situasjon som denne. Se bare på Jens Stoltenberg, Fabian Stang og Hans Majestet Kongen. De har alle delt ord som har vært dyrebare.

Alt føles fattig og uviktig i dag. Ikke mye er viktig. Men ord er dyrebare. Ikke bare de vi sier, men de vi ikke sier. At vi ikke sprer om oss med hevngjerrige og hatefulle ord. At vi fortsatt er oss, solidariske, demokratiske, åpne og omsorgsfulle. Vi står sammen. Og alle sørger  i dag.