Jeg var på nach hos en kjekk ung mann. Jeg er jo innimellom det. Han hadde lovet meg at der skulle det virkelig bli liv, men til min store forbauselse så var det jo ingen andre der! Mannen lovet meg på tro og ære at de andre festdeltagerne ville komme straks, men vi var jo langt oppe på Minde, langt fra sentrum og dansegulv, så jeg ante litt ugler i mosen.

Det var bare det at jeg var litt for beruset til å hamle opp med disse uglene.

Men det kom faktisk flere festdeltagere etterhvert. To stykker, for å være helt presis. En stk hankjønn, et stk hunkjønn. De satt seg i sofaen og begynte å kline. Og den kjekke unge mannen så på meg og viftet med øyenbrynene sine. Uglene i mosen begynte å ule som en fordervet bilalarm. Den kjekke unge mannen hadde baktanker!

Vist faen hadde han det, mange rare baktenkte baktanker, merket jeg, idet han plutselig begynte å suge på lilelfingeren min.

Jahaja?

“Jeg tror kanskje jeg må hjem og legge meg,” annonserte jeg.
“Du kan ligge her,” parerte mannen.
“Men jeg vil ikke ligge med deg!” svarte jeg!
“Du kan ligge på gjesterommet!” svarte han.

Jeg så meg rundt, og oppfattet at jeg befant meg i en typisk liten hybelleilighet. Det er min erfaring at disse ikke har gjesterom til sin disposisjon.

“Nei, nei, nei!” sa jeg.

Så fikk jeg mannen til å bestille taxi til meg, før jeg til min store forskrekkelse oppdaget at vesken min var tom for penger. Hvordan skulle jeg betale for taxien da? Med mitt blide åsyn og vinnende vesen? Neppe.

Jeg måtte krype til korset.

“Kan jeg få en blå pengelapp av deg?” spurte jeg.
“Ja,” sa han, og ga meg en tohundrelapp.

Full som jeg var, så var dette med sko litt vanskelig. Dessuten hadde jeg sko som måtte knytes. Og der jeg stod og stresset med skoen, datt plutselig ett irrende rødt bh-innlegg ut av utringningen min.

UUUUUÆÆÆHH tenkte jeg, før jeg kastet meg ned på gulvet for å plukke det opp.

Så der stod jeg da, med en blå pengelapp i en hånd, et rødt bhinnlegg i en hånd, og sannsynligvis veldig usymmetriske pupper.

“Nå må jeg gå!” sa jeg.
“Ja,” sa han. “Nå er taxien her.”

Og siden har jeg ikke sett ham, selv om han sendte noen sms dagen etter. Taxituren hjem er forøvrig en helt annen historie.