Lokkevarmt

Det er vår om dagen.Solbriller, bare legger og armer, sommerkjoler, solskinn, tøysko, utepils. Vår i Bergen er skjønt, og etterlengtet.

Dessuten er det et pollenallergikerhelvete, og man ser hvor forbanna skitne vinduene egentlig er. Vinduene mine er voldsomt møkkete om dagen. Men bortsett fra det er det fint med vår. Jeg liker det, egentlig. Man slipper superundertøy, støvler og boblejakke. Tøysko, sommerkjole og solbriller.

Alle er litt varme og klamme om de fortsatt går med vinterjakken, andre er klar for vår med tynne, tynne klær.

Det er fristende å ta frem kjolen og gå rundt med bare legge og armer. Akkurat som det var da jeg var liten og Mamma fortalte meg at det var farlig med den skarpe vårluften, selv om alle de andre fikk lov å gå i shorts. Så jeg måtte gå med langbukser og jakke. Skarp luft, må vite. Farlige greier.

For det er jo det. De som hiver jakken for fort blir ofte syke, selv om det ofte frister mer enn å gå rundt i solskinnet å være klam. Man vil jo lufte kroppen litt etter vinteren. Få litt solskinn på huden. Og det er jo varmt.

Vårvarmt. Men det er bare lokkevarmt. En skummel varme som lokker av deg klærne og gjør deg forkjølet. Men vakkert er det. Litt som han der fine du hadde med deg hjem og som lokket av deg klærne og ga deg klamydia.

Lokkevarmt.

Det er akkurat det samme! Selv om jeg aldri har hatt klamydia, bare vært veldig mye vårforkjølet