Jeg vil fortelle dere om den gangen jeg og en venninne traff en lærer på toalettet på et bygdehus under en konsert.

Det hadde seg sånn at det faktisk skulle være konsert langt ute på landet. Ikke nok med det, det var et kjent band som skulle spille. Vi hadde selvsagt skaffet både bil og sjåfør så vi skulle komme oss til dette bydehuset, som befant seg (og fortsatt befinner seg) et annet sted enn der vi bodde. Vi hadde skaffet øl og sprit også, selv om ingen av oss var fylt tyve. Min far hadde langet Koskinkorva til oss, og vi var egentlig svært fornøyde med det. Så vi drakk både på vors og i bilen på vei til dette bygdehuset.

Det skulle nemlig være en konsert med et band vi likte, sånn langt utpå bygda. For et eventyr! Gleden var stor, og forhåpningene enda større.

Så der var vi da. På konsert på bygdehuset langt fra vårt eget hjem. Og så måtte vi tisse. Selvsagt måtte vi tisse etter all alkoholen konsumert. All alkoholen vi hadde konsumert førte til at vi var ganske fnisete. Eller, veldig fnisete, tenker jeg vi sier. Det blir mer riktig.

På dette bygdehuset var det litt begrensede dofasiliteter. De var sikkert mer enn adekvate til sitt egentlige, tiltenkte bruk. Men til konserter der det var veldig mange fulle mennesker, så gikk det litt over styr på toalettene. Det var kø. Lang, lang kø. Det var helt sikkert derfor jeg og venninnen bestemte oss for å gå inn i samme bås. Noen annen forklaring på det finnes jo ikke.

Vi tisset. Vi lo. Vi kjempet med å åpne døren, tok så mye fart vi bare klarte, og endte med å ramle ut. Fnise, fnise, fnise.

Og der, rett utenfor båsen vi hadde tisset i, der på doen på bygdehuset langt borte fra hjemstedet, stod den tørreste læreren på hele den videregående skolen vi gikk på. Ja, der på en do på et bygdehus. Hohoho! Ikke nok med at hun var tilstede, hun hadde bustete hår!

Vi så på hverandre, vi så på den knusktørre læreren som for anledning hadde lipgloss og pulesveis, vi så på hverandre. Herregud!

Vi lo. Og vi lo. Og vi lo. Helt ukontrollert. Læreren så på oss. Plutselig var det en annen dame der også som vi ikke hadde lagt merke til. Hun så på læreren. Hun så på oss. Hun så på læreren.

“Var hun så rar, denne damen?” spurte hun. Vi lo. Vi klarte jo ikke svare.

Hun var jo ikke så veldig rar. Det er bare veldig rart å treffe på lærere på fylla. Spesielt de mest knusktørre, som alltid er strenge og kjedelige, når de plutselig har lipgloss og pulesveis på do.