I dag kom jeg over et blogginnlegg, som virkelig gjorde uttrykket «jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte» gjeldende. For det kan godt hende dette er en dårlig forfattet parodi, men jeg frykter at kvinnen bak denne bloggen faktisk mener det hun skriver. Egentlig synes jeg ikke dette svadet fortjener mer oppmerksomhet, men jeg er stygt redd for at noen faktisk kommer til å tro på disse svevende uttalelsene.

Blogginnlegget jeg snakker om, heter Et sykt helse Norge. Særskrivingsfeil til side, vil jeg påstå at Helsenorge er langt fra sykt. Langt fra perfekt, men et av de beste helsevesenene i verden.

Aldri har jeg sett en «medisinsk artikkel» med så lite kunnskap om temaet, og så mye svevende synsing.

La oss få dette ut av verden med en gang. Ja, legemiddelindustrien tjener penger. Mange penger. Det gjør stort sett alle andre industrier som selger produkter, også. Det er godt mulig det finnes mennesker i denne industrien med svin på skogen og skjeletter i skapene. Det betyr jo ikke at de prøver å drepe oss alle. Det betyr heller ikke at de bare har lurt oss til å tro at antibiotika funker, eller at vi faktisk får mindre aua med bedøvelse.

Så, artikkelen. Eller, «artikkelen». Jeg verken lo eller gråt, men jeg ble mektig oppgitt.

Nei, du får ikke brystkreft av å bruke BH og/eller deodorant. Selv om Trude Helén Hole har en teori om dette, så klarer hun ikke oppdrive en eneste studie som viser til dette. Det klarer forsåvidt ikke jeg heller. Jeg reagerer også sterkt på bloggforfatterens svar på en kommentar – «Regner med du ikke ler like mye om du rammes av brystkreft.»

Brystkreft, eller annen type kreft eller alvorlig sykdom, er langt fra latterlig. Det Trude Helén Hole ser ut til å glemme, er at vi ved hjelp av moderne medisin kan oppdage, diagnostisere og behandle sykdom. Vi skal ikke langt tilbake i tid før prognosene ved kreftsykdom var annerledes enn de er i dag.

Videre tar blogginnlegget for seg deprimerte barn. Det fantes nemlig ingen sådanne før i gamle dager, men nå har vi 5600 stykker av dem. Medisinerte, altså. Her vil jeg minne bloggforfatteren på den enorme stigmatiseringen og skammen som fulgte med psykisk sykdom «i gamle dager». Man hadde også mindre kunnskap om temaet, og lite behandling å snakke om. Psykisk sykdom, depresjon inkludert, er ikke noe nytt. Men vi snakker heldigvis om det nå. Vi behandler det heldigvis.

Heldigvis!

Jeg skal love deg, Trude Helén Holen, at om du hadde opplevd en alvorlig depresjon, at du hadde hatt god hjelp av medikamentell behandling. Dette er verken uvanlig, skambelagt, rart eller spesielt farlig. Det som er farlig, er å la det gå ubehandlet.

Antidepressiva er forøvrig ikke sett på som vanedannende medikamenter, og om du starter og slutter i samråd med lege er bivirkninger kortvarige. Kilde 1Kilde 2Kilde 3. Kanskje bloggforfatteren blander antidepressiva sammen med beroligende medikamenter? Man kan heller ikke sammenligne behandling med antidepressiva med «neddoping» av barn. Man oppnår ingen «dopeffekt» av disse medikamentene. Altså vil jeg, i all min uutdannede bedrevitenhet, påstå at det er direkte kunnskapsløst å komme med utsagn som dette.

Klart vi kan bruke naturmedisin. Greia er bare det at skolemedisin, og medikamenter fremstilt av legemiddelfirma faktisk virker. Man kan ikke, uansett hvor dum man er, nekte for at medisin har reddet tusenvis av menneskeliv. Det finnes veldig mange sykdommer som var den sikre død for et par hundre år siden, som vi lett kurerer i dag.

Kanskje er det bare noe vi innbiller oss?

Jeg er dypt og inderlig takknemlig for at medisinsk forskning finnes, og for at legemiddelindustrien produserer legemidler. Uten disse hadde jeg ikke overlevd min tredje fødselsdag. Eller, skulle vi bare latt naturen gått sin gang, siden den tross alt er den beste medisin?

Hurra for skolemedisin!