Hor i hjertet!

«Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.» Matt. 5, 28

Det var akkurat helg, og snart er det helg igjen, og jeg lurer på hvor mange menn som skal bedrive hor i hjertet med kvinner de ser på. Eller omvendt, for jeg innbiller meg at kvinner også begjærer. Jeg gjør iallfall det. Jeg begjærer så jeg nesten holder på å sprekke når jeg ser mannen jeg har lyst på. Mest av alt begjærer jeg at han skal holde rundt meg og le av alle de dustete vitsene mine. Selv om jeg jo selvsagt bedriver hor i hjertet med ham innimellom, også. Og, tenk det, noen ganger bedriver vi hor i sengen hans.

Ikke skammer jeg meg engang. Rart det der. Men nå er det engang sånn at det er fint å bedrive ting med mannen jeg liker. Det er fint å kjenne at han er der, det er fint å kjenne at han er så nærme og så tett inntil. Det er fint å være så vakker at han ser på meg med lyst og iver i øynene. For, det er da opplagt at man må være vakker for å bli begjært av en så fin mann som ham. Så de øyeblikkene han ser på meg på den måten, er jeg den vakreste jenta i verden. Helt sant.

Hor i hjertet.

La oss se litt bort fra det der med hor og at det sikkert er ment som noe negativt og formanende dette her. La oss se bort ifra at dette sikkert er ment til skrekk og advarsel. Drit i det. Er det ikke litt romantisk?

Det er helt greit om mannen jeg liker bedriver hor med meg i sitt hjerte. Jeg er ikke så streng på akkurat hva jeg bedriver der. Så lenge jeg er i hjertet hans er jeg fornøyd.

Hor i hjertet. Hjertet hans. Det er fint, det.