Et øyeblikk i en studines liv, xi

I lommen har han en lapp hvor det står «Kings of Leon, Sex is on fire». I hånden har jeg en pose med burger og cola. Vi skal jo bare spise litt nattmat. Det er det jeg har tenkt, nattmat og så hjem for å legge meg.

Hjemme hos han drikker jeg cola mens han tar frem lappen og setter på sangen. Sex is on fire. Jeg spiser litt. Sex is on fire. På repeat, om og om igjen. Jeg elsker den sangen, og ler litt av at han ikke har visst hva den heter før nå. Jeg erter litt, men det er da lov det. Mest av alt synes jeg sangen føles fin, og sofaen er så deilig og myk. Jeg er slapp og herlig søvnig. Magen er full av rødvin.

Hodet er fult av tanker om den fine mannen. Sex is on fire står på repeat.

«Jeg kommer straks tilbake,» sier han. Jeg aner ikke hvor han skal, men sofaen er myk og putene er gode. Magen er full av vin og burgeren er halvspist. Jeg lukker øynene, skal bare hvile dem litt til han er tilbake, så skal jeg gå hjem og legge meg.

Jeg våkner av at jeg flyr. Ikke på kjærlighetens vinger, men på sterke mannearmer og den fredelige rusen av rødvin. Jeg våkner av at jeg blir kastet ned på en seng.

«Men… Jeg skal hjem å legge meg,» sier jeg. Han sier ikke så mye. Han bare legger seg ved siden av meg, stryker meg over armen, legger hånden sin på midjen min, akkurat der hvor hoften begynner.

Han har knallblå øyne som ser sånn på meg. Og så tar han armene rund meg og drar meg nærmere.

«Du går ingen steder,» sier han. Det er alt.

Og så går jeg ingen steder. Jeg bare blir. Hele natten hører jeg Sex is on fire på repeat fra stua et sted. Sex is on fire, lots to transpire, om og om igjen. Så høyt at naboen sikkert blir gal. Om og om igjen, hele natten.

Men det passer egentlig veldig fint. Det soundtracket passer egentlig veldig, veldig fint.