Det er bitende kaldt ute, vått og litt glatt på samme tid. Frostrøyk når man snakker, men jeg kjenner ikke kulden. Jeg skal ha eksamen om noe sånt som femti-fire timer, men jeg kjenner ikke angsten.

Jeg har cava i magen og bobler i blodet.

Venninnen min kysser meg på kinnet, den kjekke mannen lærer oss et dansetrinn mens vi venter på grønn mann der ved kvarteret. Vi skal danse til halvgamle låter og grønne diskolys. Ikke fordi det er så forferdelig sofistikert eller kult, men fordi det er gøy. Fordi to av oss (ikke jeg) danser som guder, mens den tredje bare har det gøy.

En av oss kjenner vakten der vi vil inn, vi klemmer, hilser og stemples. Vi sniker oss forbi, inn i varmen. Boblene i blodet kjennes varme og og elleville, som en liten flørt eller uskyldige kyss. Vi gir faen i eksamen, vi danser, drikker litt mer og tenker at livet er fint. Ute står det noen og fryser, men det gjør ikke vi. Jeg har tusen ting jeg heller burde gjort, men jeg står i noens armer og danser til en låt jeg egentlig ikke liker. Fordi det er gøy. Gøy er fint.

Det finnes ikke frostrøyk her, bare harde mannekropper, meg som slenger med håret og danser utav takt, en venninne som smiler og kysser meg på kinnet innimellom. Det finnes jo andre, også, men de ser jeg ikke. De teller ikke akkurat nå.

Akkurat nå er det ingenting som teller. Jeg vet bare at jeg har fin kjole på og har det gøy.

Et øyeblikk i en studines liv, x