Det er kaldt og mørkt ute, men inne er det fint. Jeg har vært på universitetet hele dagen. Lesesalen er kald og kantinen er grå og bråkete. Det er fint å komme hjem.
Varmeovnen er på, det samme er joggebuksen og en gammel genser. Jeg synker ned i sofaen under et pledd, med en kopp kakao i hendene. Jeg ser på noe tanketomt og kjedelig på TV. Det er skjønt å ikke tenke, samtidig som jeg bare er varm og god.
Og sofaen min lukter ennå av han som var på besøk her i går. Det er egentlig ganske fint.
Vi satt bare her og skravlet litt. Neste gang skal jeg kanskje gi ham en god klem. Han lukter jo så godt.