Jeg skulle egentlig ønske jeg tjente millioner av kroner på å blogge, men jeg har vel tjent sånn omtrent to tusen kroner på de årene bloggen har vært aktiv. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å tjene de kronene engang, men jeg trengte pengene til å betale strømregningen (for, helt ærlig, man kan ikke blogge uten strøm og forbrukslån har jeg ikke lyst på!).

For å tjene penger burde jeg vel strengt tatt blogget litt(mye) mer. Utlevert meg selv litt mer. Hatt bilder av meg selv, der jeg er tynn, velkledd, sminket og pen på håret. Men altså, for å være helt forbanna ærlig, er det langt fra hver dag jeg er velkledd, sminket og pen på håret. Ikke er jeg nevnverdig tynn heller. Iallfall ikke om jeg blir fotografert i et uheldig øyeblikk på sofaen med laptop, siden jeg da får en litt ugunstig dobbelthake.

Jeg kunne ha trent mer, og blogget om hvor fresh jeg føler meg etterpå. Det hadde sikkert hjulpet både på dobbelthakeproblemet og blogginntekter. Det er bare det at jeg er faktisk ikke er spesielt fresh etter at jeg har trent. Jeg er rosa og svett, og ofte litt sur. Jeg synes nemlig ikke trening er noe spesielt gøy, jeg synes det er et nødvendig onde. (Ok, jeg hadde en ganske grei tur rundt Sognsvann i dag. Ikke si det til noen.) Jeg hadde iallfall ikke solgt spesielt mye treningstøy, om noen skulle fotografert meg etter en joggetur.

Dagens outfit er heller ikke noe jeg kunne ha begitt meg ut på. Jeg har rett og slett ikke nok klær, eller sko. Jeg tror neppe noen ville hatt interesse av å se meg i de samme fire genserene gang etter gang.

Matoppskrifter? Ja, det kunne jeg sikkert ha delt, men jeg lager såpass sjeldent mat, og jeg tror neppe det hadde blitt noe gøy for noen å se et bilde av brødskiva mi hver dag.

Ikke kunne jeg blogget om alle velværeproduktene og frisørtimene mine heller. Slikt har jeg ikke råd til. Eller tid til, for den del. Hvem har egentlig det, om man sjonglerer jobb, studier og hverdag?

Men. Jeg har aldri forstått fenomenet rosablogger, og hvordan i allverden så mange kan tjene så mye på så lite. Kanskje jeg misforstår det hele, for de har jo en enorm påvirkningskraft. Stort sett på unge og usikre jenter, som er veldig lettpåvirkelige og ønsker seg et like velykket og glamorøst liv som sin avstandsvenninne toppbloggeren. Derfor er det så viktig at bloggere som har utvist noe uvilje mot å merke reklame som reklame, for kritikk for dette. Og at de tar kritikken til seg. Og det er viktig at Foreningen for legeetikk sier ifra at det ikke er lov å utgi seg for å være lege, i det henseende å gi faglig tyngde til egne påstander. Og kanskje det kunne ha vært viktig at Forbrukerombudet sa noe om at falske kommentarer som fører til produktreklame ikke er så greit.

Nå er jeg verken lege, jurist, ernæringsfysiolog eller PT. Ikke heter jeg Åge, heller, selv om jeg kjenner en som gjør det. Men jeg kan iallfall love at jeg aldri vil bruke bloggen til å tjene penger på løgn, bedrag, andres usikkerhet og en lett motvilje mot å følge norsk lov.

Dette er en hobby. Og så vidt jeg vet, en blogg uten produktplassering mellom annenhver setning. En gratisblogg, altså. Iallfall i skrivende stund. En helt ærlig gratisblogg, altså, uten en ridder som sloss for meg om ting blir vanskelig.

Er ikke det helt greit, da?