Det er opplagt at man må drikke litt vin på en onsdag. Helt klart. Det er jo LILLE-lørdag.

Problemet med lillelørdag er selvsagt torsdagen. Morgenen, altså. Torsdag morgen og Puddefjordsbroen er det store problemet med livlige lillelørdager.

Det er sjelden noe problem å komme seg hjem, eller hvor enn man skal, fra byen. Det pleier som regel gå lekende lett, og er unnagjort på et blunk. Faktisk går det gjerne så lekende lett og fort at man ikke helt husker hvordan det foregikk. Poooff, så er man hjemme. Eller hvor enn det var man skulle.

Problemet oppstår når man skal noe klokken null-åtte-null-null neste morgen, og våkner opp på motsatt side av Puddefjordsbroen. Da må man begynne å gå sånn litt over syv da. Fyllesyk og jævlig, fordi man kommer på at faen, det var jo litt mye garvesyre i den vinflaska man helte nedpå. Og så kommer man på at det ikke var en vinflaske, men to, og så begynner denne turen til riktig side av broen virkelig å bli et problem.

Har man en kropp full av garvesyre og tvilsomme minner fra kvelden før, kan turen over Puddefjordsbroen føles litt som syvfjellsturen. Fy faen, ass. Puddefjordsbroen er overraskende bratt i dag, faktisk. Brattere enn den pleier å være.

Det var ikke rart at både de aller minste barna, og de aller største menneskene alle seilet forbi meg i en tilsynelatende voldsom fart. Alt jeg tenkte var at jeg skal aldri, aldri drikke vin igjen.

Jeg skal iallfall aldri drikke to flasker vin igjen om jeg må stå opp klokken syv dagen derpå.