Jeg og Mamma skulle ut og spionere litt i natten.

Ja, på en mann, altså.

Det var altså sånn at en nettflørt til en venninne av min mor befant seg i en hage litt lenger oppi gata til det o store barndomshjem. Der hadde nemlig denne nettflørten en fjern slektning. Hvordan vi viste om lokalisering og slektstre til denne nettflørten vet jeg fortsatt ikke, men vi har vist vårt helt eget nettflørt-intelligence-bureau i hjembygda mi. Her samles det informasjon og spioneres over en lav sko!

I nattens mulm og mørke skulle vi ut og spionere litt på denne nettflørten. Det er bare det at sommernetter ikke er spesielt mørke av seg. Men, vi latet bare som vi gikk oss en spasertur, og passet på at vi fremstod som et par nattlige mosjonister da vi spaserte forbi hagen nettflørten befant seg i. Vi var veldig tilfeldige, stille nattlige mosjonister.

Helt til det dukket opp en frosk.

“UUUUUUUUUUÆH!” sa Mamma. “Hysj!” sa jeg. Så fortsatte vi som før. Dyktige spioner vet jo å late som ingenting og bare fortsette oppdraget som planlagt.

Det gikk veldig bra. Helt til vi traff på en plastbit som LIGNET på en frosk.

“UUUUUUUUUUÆH!” sa Mamma og grep meg i armen. “Hysj!” sa jeg. Så gikk vi hjem.

Vel hjemme kunne vi rapportere tilbake til Mammas venninne at jo, nettflørten var der, han. Men på grunn av frosker og plastbiter i veien, var det egentlig kun det vi hadde klart å observere. Jeg vet fortsatt ikke hva mer det var meningen vi skulle observere eller finne ut av, men vi fant altså ikke ut av noenting.

Jeg og Mamma er ikke så flinke spioner, kan det se ut som. Spesielt ikke når det er amfibier eller andre dyr på veien. Hadde det ikke vært for frosker og plastbiter hadde vi sikkert ha spionert mye mer effektivt!

Jeg synes jeg har hørt dette uttrykket før. Men da bare på tull. En litt artig oversettelsesfeil eller noe sånt noe. Og så ler vi og ser for oss noe voldsomt vulgære greier.

Men, jeg kan fortelle dere at penisfekting er en helt reell greie i dyreriket! (Er det ikke hyggelig at jeg er så informativ?) Riktignok finnes ikke dette hos Homo Sapiens, meg bekjent, men dog.

Enjoy!

Det var helg. Jeg var ute. Jajamensann! Jeg var det!

I en kjeller, på et sted der de selger øl. Alle slags sorter, i allslags glass. Det er slikt som vi studiner liker. Øl, valgfrihet, pene glass og mulighet til å briljere med den ølkunnskapen vi later som vi har. Noen ganger, når folk har inntatt tilstrekkelig øl, kan man nemlig late som det meste og regne med at folk tror på alt du sier. Det er et bra triks, det!

I denne kjelleren med mørke og øl og alt annet hyggelig, var der en mann. Der var egentlig mange menn, men det var en som utmerket seg spesielt. Spesielt negativt, for å være helt presis. Han begynte å dra meg i strømpebuksen. Hva faen. Så begynte han å blåse på meg. Ja, han blåste på meg. Gjentatte ganger. Jeg ser virkelig ikke poenget.

Er det noen av disse pick up artist kursene som instruerer elevene i å blåse på folk? Er det evolusjonsmessig eller biologisk hensiktsmessig å blåse på en eventuell partner? Gjør man det for å tøffe seg? Jeg tenker at.. Niet! Er det imponerende å vise hvor stor lungekapasitet man har? Demonstrere ånden sin for hele forsamlingen? Hva er egentlig greia? Jeg forstår det virkelig ikke.

Tenkte han “Om jeg blåser får jeg blow job?”. Det er virkelig det mest logiske jeg kan komme på. , og da sier det seg selv at hele opplegget er fullstendig ulogisk.

Jeg var noe bedugget, så det var ikke alt jeg egentlig forstod. Nå er jeg midlertidig edru igjen, og jeg forstår det fortsatt ikke. Kan noen vennligst opplyse meg? Hva er poenget med å blåse på folk?

Gjennom min karriere som studine har jeg opparbeidet meg noen husmortriks. Noen er kanskje litt mindre huslige enn andre, men pytt. Noen er så økonomiske at du kommer til å bli riktig så imponert!

• Gå ofte på date der du blir påspandert middag. Dette er økonomisk og arbeidsbesparende, om enn litt tidkrevende.
• Går det hull på nylonstrømpen, doner den til mann med fotfetisj og be ham kjøpe ny. Eller lakk den med litt blank neglelakk så den ikke sprekker mer.
• Har du familie i nærheten, eller på besøk i byen en dag eller to, benytt anledningen til å få gratis middag. Eventuelt ta dem med på Rimi for å handle litt på deres regning.
• Skal du hjem til mor på besøk, pakk bagen full i skittentøy. Denne settes i vaskekjelleren, og tøyet returneres nyvasket og ferdig brettet innen 36 timer.
• Ta en sykepleier med hjem, de er gode på å bytte sengetøy.
• Brenner du maten i kasserollen, drit i å skrubbe. Kok opp litt vann med omo color istedet.
• Edderkoppben stivner om de sprayes med tilstrekkelig mengde hårspray av god kvalitet. Dette er dog dyreplageri, så anbefales ikke.
• Ikke vær så mye hjemme, da roter du mindre.
• Alltid ha symaskinen og knappenåler klart, man vet aldri når man skulle få behov for å sy om et gammelt plagg til en ny veske eller ny kjole.
• Gjerbakst funker fint som punchingbag. Når den har hevet en gang, deng ivei til den blir flat og hev den en gang til. Lat gjerne som deigen er han idioten fra forrige helg. Da blir det ekstra gode boller.
• Avokado som holder på å bli dårlig funker fint som hårkur om du moser den litt.
• ALT kan fryses og taes opp igjen på et senere tidspunkt. (Jmf. Kiwis datogaranti og at man innimellom erverver seg store mengder mat med dårlig dato.)
• Sjokolade til middag er lov om fredager. Gjerne med et glass vin.
• Saltvannsspray til håret er fine greier. Påfyll lager du lett selv. Kok litt vann med havsalt. Tada!
• Billig balsam (den til ti kroner på kiwi, vet du) fungerer som barberskum på leggene.
• Silkebånd og sløyfer fikser det meste.
• Det er mye enklere å kle på seg en kjole om morgenen, enn å måtte kle på både bukse og genser!

Vi hadde vært ute på date tre eller fire ganger. Du vet, så mange ganger som man bør gå på date før man overnatter.

Han var en imponerende fyr. Fire eller fem og tyve.  Pen. Veltrent. Velutdannet. Høflig. Spanderte alt. Holdt meg i hånden. Lo av vitsene mine, hørte på meg når jeg pratet. En sånn mann man kan skrive hjem om, egentlig. En man kanskje kan skryte litt av. En sånn som kanskje hadde gjort seg på plakater på pikerom rundtom i det ganske land, så pen som han var.

Det var som første overnattinger gjerne er, når man ikke kjenner hverandre godt nok til å vite hva man liker eller ikke liker. Når alt er helt nytt og litt ukjent og litt spennende. Men det var greit. Det var okei. Det var ikke galt i det hele tatt.

Neste morgen var alt bare fryd og gammen. Vi lå der og pratet litt og gjorde egentlig ingenting. Søndagsmorgen og alt var okei. Han strøk meg litt på armen, og pratet litt mer. Alt var okei, så jeg glemte helt å holde inne magen når han begynte å stryke meg forsiktig der.

Så sa han, litt sånn strengt, mens han pirket meg på magen:  “Du trener ikke så mye, gjør du?”  Nei..?

Det ble ikke flere overnattinger, eller dater for den del, med den imponerende fyren. Det å kritisere en naken pikes kropp etter en natt med ivrig ridderlighet fra hennes side er nemlig ikke særlig populært!

«Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.» Matt. 5, 28

Det var akkurat helg, og snart er det helg igjen, og jeg lurer på hvor mange menn som skal bedrive hor i hjertet med kvinner de ser på. Eller omvendt, for jeg innbiller meg at kvinner også begjærer. Jeg gjør iallfall det. Jeg begjærer så jeg nesten holder på å sprekke når jeg ser mannen jeg har lyst på. Mest av alt begjærer jeg at han skal holde rundt meg og le av alle de dustete vitsene mine. Selv om jeg jo selvsagt bedriver hor i hjertet med ham innimellom, også. Og, tenk det, noen ganger bedriver vi hor i sengen hans.

Ikke skammer jeg meg engang. Rart det der. Men nå er det engang sånn at det er fint å bedrive ting med mannen jeg liker. Det er fint å kjenne at han er der, det er fint å kjenne at han er så nærme og så tett inntil. Det er fint å være så vakker at han ser på meg med lyst og iver i øynene. For, det er da opplagt at man må være vakker for å bli begjært av en så fin mann som ham. Så de øyeblikkene han ser på meg på den måten, er jeg den vakreste jenta i verden. Helt sant.

Hor i hjertet.

La oss se litt bort fra det der med hor og at det sikkert er ment som noe negativt og formanende dette her. La oss se bort ifra at dette sikkert er ment til skrekk og advarsel. Drit i det. Er det ikke litt romantisk?

Det er helt greit om mannen jeg liker bedriver hor med meg i sitt hjerte. Jeg er ikke så streng på akkurat hva jeg bedriver der. Så lenge jeg er i hjertet hans er jeg fornøyd.

Hor i hjertet. Hjertet hans. Det er fint, det.

Det er snart eksamen.

Labfrakk og løping med saks i hånden byttes ut med lesesal og sitting med bok i fanget. Pensum vinner gjerne over blogging, også. Så om det blir lenge mellom hver gang dere ser meg, så vet dere hvorfor.
Om jeg skriver noe som er helt hinsides og ubrukelig, så er det fordi hodet mitt er fult. Fult av pensum, fossiler, formler, preparater og mikroskopiske organismer. Og et intenst ønske om å imponere livshiten utav sensoren som skal rette min eksamen!

Studiner med kjole på og blomster og sløyfer i håret kan også være kick ass dyktige. Det skal jeg bevise!

Det hadde vært en lang og stormfull reise, gjennom ulendt terreng og mange farer…

Neida, det hadde ikke det. Det hadde bare vært en  særdeles lang reise hjem til det o store barndomshjem, etter en særdeles lang natt ute på.. byen. Fyllesyk som et uvær, kjentes hver eneste lille hump i veien ut som ulendt terreng, og bussen føltes som en lettere ustabil båt. Eller en meget ustabil båt, for å si det akkurat som det er. Det var som å være til sjøs, på vei til krigen, i en film fra romertiden eller noe. Innestengt, gyngete, full i nerver. Ro, ro, ro din båt. Litt sånn.

Så kom jeg meg omsider hjem til barndomshjemmet, litt sånn når det helte mot kveld, slapp all bagasjen i entreen og satt meg ned i den første (og beste) stolen innenfor døren. En sånn stol man kan lene seg bakover i, så kommer det ut en fotskammel. Det var stor lykke etter et særdeles ukomfortabelt bussete!

“Åååååh!” sa jeg. Ååååååh, og synes synd i meg selv. For det var det.
“Ja, hva er det, er du syk?” spurte mamma.
“Ja,” sa jeg. Jeg var syk. Fyllesyk. Selvforskyldt syk. Nesten selvforskyldt, iallfall.
“Jaja, fyllesyk?” spurte mamma.
“Ja,” sa jeg.
“Hvem er det som har skjenkt deg da?” spurte mamma, mens jeg tenkte tilbake på mengder med øl i hjemmet til en kjekk, kjekk ung mann.
“Det er ingen som har skjenkt meg, jeg har faktisk svalgt unna drikke på egenhånd,” kunne jeg berette. For å ikke legge skylden på den kjekke, kjekke unge mannen som jo riktignok hadde stått for alkoholinnkjøpene. Og som så hadde stått for en forrykende aften på… byen. (Eller egentlig bare hjemme hos seg selv.)

“Jaja,” sa mamma, med et utrolig fornøyd og mystisk smil. “Du hadde det sikkert kjekt mens du svalgte.”

Ja, jøsses.

Jaja, påskeferie og alt. Men jeg vil bare si…

Det fine med at menn man liker tar tatoveringer er jo at da legger de ut så mange bilder av kroppen sin på facebook! For å vise frem den nye fine tatoveringen sin, altså.

Kan alle flotte menn vennligst tatovere seg? Eller bare legge ut bilder?

Ok. Takk. Over og ut.

All studineaktivitet opphører. Lesesal og løping rundt på Nygårdshøyden byttes ut med solbriller, kvick lunsj og mors kjøttkaker!

Hurra!

Vi sees på tirsdag!