Nå lar jeg pensum være pensum, deltidsjobb være deltidsjobb og klesvasken være ubrettet. Det er fredag, pizzaen står i ovnen, en kopp te med honning og en liten sjokolade er på bordet. Ølen står i kjøleskapet, og sånn musikk som jeg liker spilles i hele den lille, store studinehybelen.

Hud skal skrubbes, hår skal vaskes og flettes, legger skal barberes, sminke skal legges på, kjole og sko skal velges, sløyfer skal knyttes. Det er fredag, og på fredager er det prinsessen på innsiden som kommer frem. Jeg skulle ønske jeg kunne bruke tiara, men det hadde jo sett bare teit ut, så den gang ei!

Jeg skal på date. Selvsagt. Det er jo fredag. Date er best med nybarberte legger. Ikke fordi jeg nødvendigvis har tenkt å kle av meg, men fordi jeg vet at jeg er pen og ren og velstelt overalt. Åååh, det hjelper på glimtet i øyet det. Og så er det jo mye penere med pene, glatte ben under kjolen.

Først skal jeg bare stelle og dulle med meg selv, tusle rundt i joggebukse og drikke te, mens jeg gir blanke faen i labhefter og sprayer litt Miss Dior Cherie på halsen.

Jeg er finfin, og klar til fredagskos. Prinsesse Studine med silkebånd og sløyfer på. Uten tiara.

Er jeg heldig er daten en prins. Eller bare en mann. Så lenge han ikke er en frosk.

Jeg har ingen artig historie å komme med i dag, ingenting fint å si. Jeg har bare en innrømmelse eller to.

På grunn av helgens hendelser har jeg det vondt. Og innrømmelsen er vel at det ikke er bare på grunn av alt det som vi alle har grått over, fulgt med på på nyhetene. Det er noe helt annet som gjør at jeg ikke er så livlig og glad som jeg pleier å være. Eller kanskje det er en kombinasjon, jeg vet ikke.

Jeg vil ikke kalle det en depresjon, så la oss kalle det kjærlighetssorg, selv om det ikke stemmer helt det heller. For det var ikke kjærlighet, jeg tror ikke vi kan kalle det det. Det var noe annet, men det var fint. Det var hor i hjertet, det var forståelse for de dypest, mørkeste hemmeligheter jeg noensinne har hatt. Det var å ligge inntil den nydeligste mannen jeg noensinne har møtt.

Å ligge med hodet på brystet hans og kjenne på varmen fra kroppen hans, kjenne at han puster, høre hjerteslagene hans, kjenne den gode lukten som er bare hans. Å kjenne hendene hans alle steder, søkende etter noe. Å legge iskalde, frysende føtter mellom beina hans for å søke varme. Å alltid komme tilbake til ham, selv om vi begge rotet rundt med alle andre, selv om vi aldri var noe som helst eller sammen. Det høres merkelig ut, men det var fint.

Han er glad i en annen, tror han. Han er iallfall ikke mest glad i meg. Han vet ikke hva han vil.

Jeg vet ikke hva jeg vil, heller. Men jeg vet at jeg vil ikke være nummer to. Jeg vil ikke være nest best. Jeg vil være finest i verden, bare for ham. Jeg vil være den eneste i verden når han ser på meg.

Nå vet jeg ikke om jeg får oppleve det igjen. Når jeg tenker meg om, så er det kun ham jeg har hatt lyst på hele tiden. Selv om der har vært andre.

Jeg innrømmer at jeg har vært dum.

I dag skal jeg tillate meg å furte, å ha det vondt, synes synd i meg selv. I dag skal jeg klage og syte. Men så skal jeg være over det. Så skal jeg bli meg selv igjen. Livlig, artig, glad. Glad i andre, lykkelig for alle som er glad i meg. Akkurat i dag tillater jeg meg selv å kjenne på den følelsen som sier at ingen er glade i meg, selv om det jo bare er en som ikke er det.

Og jeg innrømmer at jeg kanskje knuste et hjerte i helgen, hjertet til en annen som jeg aldri har vært glad, som jeg ikke kan forstå var glad i meg. Jeg innrømmer at jeg ga det ingen oppmerksomhet, for jeg var så opptatt av å samle bitene til mitt eget hjerte. Jeg innrømmer at jeg var helt hjerteløs, for det var i tusen biter.

I morgen skal jeg være meg igjen. I morgen skal hjertet være på plass igjen. Jeg vil ikke være hjerteløs i flere dager nå.

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg elsker luksuriøse ting. Jeg er et luksusdyr av dimensjoner, noe som jo kan slå dårlig ut på studinebudsjettet mitt. Jeg sprayer meg med parfyme fra Dior, tar på meg ett-eller-annet med blonder, en sløyfe i håret og noe sminke fra MAC eller YSL i fjeset.

Jeg liker meg best med et ostefat og et godt glass vin, eller kanskje med take away sushi i parken i solskinnet. Eller med fransk sjokolade, champagne og en muskuløs franskmann. Jeg liker meg best inntyllet i blonder og silke. Jeg er en liten prinsessepike.

Dette lar seg ærlig talt ikke gjøre på studinebudsjett.

Men det gjøres uansett. Når jeg kan.

Det som slo meg her en dag, når en liste over sexpartnere skulle ramses opp, over et glass vin sammen med en venninne var følgende: Jeg har aldri hatt meg med noen uten høyere utdanning. Jeg har vært på date med menn uten en grad fra høyskole eller universitet, men aldri havnet til sengs med en. Er jeg en liten prinsessepike på dette område, også?

Har jeg ubevisst et krav om minst bachelorgrad, helst master?

Er jeg et luksusdyr når det kommer til menns utdanning?

Jeg har faktisk ikke tenkt over det før, men tydeligvis liker jeg best de som har sittet litt på skolebenken. Ikke fordi de nødvendigvis tjener mer, for det gjør de jo ikke alltid. Men intelligens er utrolig imponerende, og matte kan være sexy. Å kunne skrive en sms uten skrivefeil er iallfall det. Sånn inni studinehodet. Inni studinehodet tenkes det mange rare tanker, men akkurat denne er da vel ikke så veldig merkelig?

Konklusjonen er følgende: intelligens er pulbart!

Og det å ha sex med pulbare menn er vel å være et luksusdyr dét, på lik linje med en forkjærlighet for pene klær og god mat? Men man kan da være en liten prinsessepike og lukte av Miss Dior Cherie når man er uanstendig, også?

“Dessuten påpeker retten at hun hadde hatt sex med en irsk mann på campingplassen natta før. Retten slår derfor fast at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å ha seksuell omgang med menn hun ikke kjenner så godt.” – kilde

Kvinnen ble voldtatt på en campingplass utenfor Oslo, men voldtektsmennene ble frifunnet. Fordi kvinnen hadde frivillig sex dagen før? Kan noen vennligst forklare meg hva det har med saken å gjøre?

Jeg har stadig vekk frivillig sex, gjerne med menn jeg ikke kjenner så godt, eller i det hele tatt. Ærlig talt er jeg litt usikker på hva alle heter, iallfall til etternavn. Hva så? Akkurat det er det vel ingen andre som har noenting med å mene noe om. Jeg ser ikke på meg selv som noen hore av den grunn. Jeg har det gøy. To voksne mennesker har lov å ha det gøy sammen, om begge to har lyst, selv om de kanskje ikke kjenner hverandre så godt ellers. Det betyr på ingen måte at jeg hadde synes en voldtekt var greit. Faktisk tror jeg det kunne ha vært det mest ugreie noensinne.

Jeg har egentlig litt Kardemommelov-tilnærming til det hele. Du skal ikke skade andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.

Voldtekt skader andre. Voldtekt er ikke å være grei og snill. Og jeg er sikker på at lovverket er ganske klart på at det slett ikke er lov å voldta. Det er faktisk straffbart.

Da har det vel ingenting å si om kvinnen hadde frivillig sex kvelden før, eller hvem hun hadde den frivillige sexen med.

Tro det eller ei, men det er ikke alle ugifte kvinner som er jomfruer. Og selv om vi ikke er det, synes vi ikke voldtekt er greit. Hvor lenge det er siden vi sist hadde frivillig sex burde være fullstendig irrelevant. Å bli utsatt for en voldshandling er vel like forjævlig, samme hva man drev med natten før? Om så en kvinne tok del i en orgie natten i forveien, så er det fortsatt ikke greit å voldta henne.

Voldtekt er vold. Det er ikke sex. Og man kan på ingen måte sammenligne det med frivillig sex, selv om det ikke er lenge siden sist den frivillig sexen fant sted. Det er på ingen måte det samme som en voldtekt.

Jeg har sex når jeg har lyst, med de jeg har lyst å ha sex med. Det ikke alltid jeg kjenner de jeg har lyst å ha sex med. Men samme hvordan man vrir å vender på det, så er det alltid noe jeg velger selv. Det er aldri vold eller tvang tilstede. Og selv om jeg gjerne har sex med menn jeg ikke kjenner fra tid til annen, så er jeg ikke interessert i å bli utsatt for vold.

Vold og tvang er aldri greit, samme hva jeg gjorde frivillig i går.

Sexen jeg hadde i går, reduserer ikke min rett til å si nei i dag.

Om dommen er rettferdig i dette tilfellet, eller ikke, skal ikke jeg spekulere for mye i. Man er uskyldig frem til det motsatte er bevist. Det jeg reagerer på er at kvinnens seksualmoral legges til grunn i dommen. For meg fremstår det som gammeldags og uriktig.