Kategoriarkiv: Uncategorized

Åpen søknad.

Til den det måtte gjelde,

Hei, jeg er en artig liten studine som løper rundt i Bergen og havner i snodige situasjoner. Jeg er morsom, røyker ikke, drikker ikke (i arbeidstiden), og har verdens beste arbeidsmoral! (Neida, jeg har ikke det. Den er helt normal.)

Jeg ønsker meg en jobb. Det er sånn at jeg har en deltidsjobb, men jeg ønsker meg en ny en. Det er sånn at den jeg har er så forferdelig kjedelig og irrelevant for både studier og interesser. Og selv om alle kollegene mine liker meg best av alle på jobben, tenk, så er det ikke alltid sjefen liker meg. Selv om jeg aldri har kommet for sent, har vært syk én eneste gang og er akkurat like effektiv som alle de andre. (Kanskje jeg oppfører meg for dumt?)

Men jeg er veldig artig, og presis, og søt og snill og grei. Jeg er flink å prate, kan regne, kan snakke litt realfagsfjas, kan lese skikkelig fort og så er jeg ganske god på å strikke og tegne og male. (Litt god, iallfall. Eller, jeg kan det ikke så veldig godt, men jeg får jo skryt.) Og så er jeg stor og sterk og stødig og kan løfte tusen kilo! (Neida. Jeg er ikke det. Jeg er pinglete.) Dessuten er jeg en liten djevel til å skrive! Jeg er kjempeflink til å skrive, helt sant! (Og det er ikke tull en gang!)

Kan jeg jobbe for deg? Kan jeg få lønn så jeg overlever studiehalvåret? Det hadde jeg satt pris på!

(Eg er ein rakkar på nynorsk, óg, om det skulle vere eit krav. Berre seier det.)

Vil du ansette meg? Ta kontakt da, for da blir jeg så hoppende glad! (Er ikke like flink å hoppe som turnjentene i OL, men får til å hoppe litt likevel!)

Kontakt: batman at sukkerspinneriet dot com

Omreisende massasjemann

Nettdating, dere, er skumle greier. Det har vi jo sett eksempler på. Men det aller skumleste er kanskje menn med mobile massasjebord.

Mhmm. Mobile massasjebord. Sammenleggbare. Transporterbare. For å ta med hjem til folk.

Han sendte melding og sa hei og hvordan går det og alt det der. Og så ville han fortelle meg om hobbyen sin. Massasje, og noen ganger aromaterapi. Aromaterapi og massasje med masse velduftende oljer. Jeg tenkte bare at, javel, dette høres da ikke så veldig mandig ut?

Jeg las videre. Han hadde til og med anskaffet seg et slikt massasjebord han kunne brette sammen og ta med seg, slik at han kunne reise hjem til folk og massere med gode oljer. Er det ikke litt spesielt med en omreisende massasjemann?

Uansett. Nei takk, sa jeg, jeg er ikke interessert. Jeg var høflig og alt, selv om hele greia egentlig var litt ekkel. Jeg ville nå for faen ikke ha en omreisende massasjemann med masse oljer og sammenbrettbart massasjebord hjem til meg! Herrejesus!

Og svaret? “Du trenger ikke bekymre deg! Jeg synes dette er så gøy at jeg gjør det gratis, så du slipper betale. Når passer det?”

Hva faen!

Tingenes tilstand

  • Det er varmt og klamt i Bergen. Jeg er klammefrøken!
  • Deltidsjobb er dørgende kjedelig når det plutselig blir heltidsjobb.
  • Jeg gleder meg VELDIG til å begynne på fagene jeg skal ta til høsten.
  • Återkommar ringte meg to netter på rad i helgen, henholdsvis klokken 02:47 og 03:06.
  • Jeg har fortsatt tilgode å komme tilbake til ham.
  • Jeg har fått båtis av Ingjald i dag. Jeg liker båtis. Og fysikk. (Litt.)
  • Jeg skal få se på laser på fysisk institutt på torsdag.
  •  Jeg håper dere forstår hvor suverent fantastisk dette er!
  • Helt seriøst, jeg håper dere innser at dette er veldig stas!
  • Jeg fjaser med en fin mann. Det er også litt stas. Mest fordi jeg liker fjas.
  • Det skjer egentlig ingenting akkurat nå.
  • (Bortsett fra at Eric Northman er vedvarende sexy i True Blodd. True fact!)

Zoologiekskrusjon under senga

Det finnes noen steder i en bolig der det samler seg opp rot, støv og skumle saker. Under senga er et slikt sted. En hot spot for uhumskheter, rett og slett. Og noen ganger er man faktisk nødt å ta husmormasken (eller rustning, kanskje) på, og gripe tingene an. Eller, gripe og dra frem, blir det vel kanskje.

Under en studines seng finnes det veldig, veldig mye rart! Spesielt siden det kan gå litt tid mellom hver gang husmormasken kommer på og sengen kommer frem.

(Nei, det finnes ingen gjenglemte menn eller brukte kondomer under der, for den som måtte lure.)

Støv. Dottvis. I enorme mengder! Hybelkaniner, kalles det vel. Notater fra fag det føles hundre år siden man tok. Bøker man har lest, regninger man (forhåpentligvis) har betalt, single sokker, hårklemmer, en gaffel (hva faen?), skøyteledninger, gamle vesker, fargeblyanter og støv. Nevnte jeg støv? Og hybelkaniner, altså.

Og så var det, til min aller største forskrekkelse, spor etter en eller annen art jeg ikke ønsker å artsbestemme. La oss si at Arthropoda, Hexapoda, Insecta er et stykke på vei i klassifiseringen. Ikke edderkopper, altså (som faktisk ikke er et insekt). Men et eller annet dyr hadde iallfall lagt igjen restene av en metamorfose. Herrejesus. Det var iallfall dødt. Og det er utvasket nå.

Dessuten så fant jeg en edderkopp, også. Jeg fikk ikke artsbestemt den heller, for den stakk av, jævelen! Og jeg har ikke funnet den igjen. Ja, jeg har faktisk rotet bort en edderkopp. (Selv om det skal sies at den rotet seg bort helt selv.) Det irriterer meg litt at den er vedvarende ulokalisert.

Men nå er det iallfall rent og pent under senga, og kanskje Jonas(edderkoppen) har flyttet tilbake dit. Og jeg har som mål at det aldri mer skal foregå en eneste metamorfose under der. Nemlig! (Kanskje Jonas kan hjelpe med akkurat det.)

Hvor mange arter finnes det under din seng?

Tjukkefeitebolla!

Jeg har, til min store forferdelse, oppdaget at jeg har blitt tjukk. Og jeg kler det virkelig ikke. Herregud, har jeg vært tjukk lenge? Jeg ser litt gravid ut.

Man vil jo helst ikke se gravid ut når man ikke er det!

Jeg har følgende syndere jeg skylder på:

  • Krokanrull.
  • Sørlandschips, den grønne.
  • Troika.
  • Øl.
  • Is og caffe latte i parken.
  • Rema sitt to pakker Maarud Gaards Potetgull for tredve kroner-tilbud.

Faen ta dere Rema 1000! Den er kjempegod!

Dessuten vil jeg påpeke at det har blitt for mye twitring og for lite trening og/eller sex. Sex brenner kalorier, vet dere. Det er helt sant! Det er forresten mer gøy enn å løpe. Så, eh, jeg trenger en turkamerat. Så jeg blir kvitt love handles. For det vil jeg ikke ha! Dog, jeg får kanskje ingen treningskompis før jeg har slanket dem bort.

Jeg skylder på at det har vært eksamensperiode, og da er all mat lov. Men jeg skal løpe ekstra i morgen!  Jeg tror det hjelper. Det hjelper, ikke sant?

Tom postkasse. Igjen!

Jeg venter og venter tålmodig på en bokpakke jeg har bestilt. Siden jeg har lest de to første bøkene i A Song of Ice and Fire-serien(eller Game of Thrones, om du vil), bestilte jeg de tre neste fra platekompaniets nettbutikk. Mest siden de lover 48 timer levering. Det har nå gått 12 dager, og jeg er vedvarende bokløs! Jeg sjekker posten hyppig, men det hjelper ikke.

For postkassen min bare:

Og jeg bare … 🙁

Platekompaniet beklager på vegne av posten. Posten sin kundeservice ber meg kontakte avsender. Og jeg er vedvarende bokløs!

Jeg er litt hissig. Og siden det er fantasybøker, spurte jeg liksågodt twitter “Hvem har et sverd?”. Så nå har jeg lært at sverd er en eufemisme for noe helt annet, og at menn i rustning også er en eufemisme. Akkurat for hva, er jeg litt usikker på. Oppklaring mottas med takk.

Titanic

Titanic var vel egentlig den første filmen jeg så som faktisk gjorde et inntrykk på meg, og den første filmen jeg faktisk kan huske jeg så første gangen, med hjertet i halsen og tårer i øynene. Det var stort, og for første gang ble jeg faktisk emosjonelt rørt av en film.

Vel, bortsett fra Lillefot og vennene hans, da. Lillefot og vennene hans var den første filmen jeg gråt av. Og jeg gråt lenge. Vi snakker ikke timer, men dager og uker. Faktisk endte det hele med at mamma måtte gå til innkjøp av en hel liten dinosaurfamilie i plast, så jeg kunne ha Lillefot med meg hele tiden. I det store og hele var jeg egentlig svært traumatisert etter at jeg så Lillefot og vennene hans for første gang. Dessuten var jeg litt redd for at Skarptann skulle spise meg. Men stoppet det meg å se filmen hundre ganger til? Nei.

Og så kom Titanic, da. Jeg var litt eldre, og ikke så veldig redd for dinosaurer lenger. Jeg trodde jeg hadde vokst av meg dette med å gråte av filmer, også. Men, den gang ei! Jeg var ikke så veldig gammel den gangen, men jeg så den faktisk på kino. Alle jentene i klassen, på en hel rekke i kinosalen. Og hele rekken gråt. Den gangen var filmeffektene fantastisk imponerende. Rose var nydelig. Jack var drømmeprinsen. Kjærlighetshistorien var den sterkeste jeg noensinne hadde sett. Kostymene var vakre. Isfjellet var svært. Det hele var så… Episk!

Det jeg burde ha lært av Lillefot, og tatt med meg videre til Titanic er dette: samme hvor jævla mange ganger du ser en film på VHS, så ender den på samme måte hver gang du ser den! Mammaen til Lillefot døde alle de hundre gangene jeg så Lillefot og vennene hans. Og samme hvor mange ganger jeg så Titanic, så døde Jack Dawson på slutten. Hver eneste gang! Det eneste som burde være overraskende her er jo at jeg ble lei meg, hver eneste gang.

Nå kommer Titanic på kino på ny. Og jeg er helt sikker på at Jack dør i 3D, også. Hvor teit er ikke det?

Husker du Titanic-filmen? Skal du se den i 3D?

Faen heller. Klem?

Jeg er så …ett eller annet. Jeg vet ikke. Men noe er det. Jeg er bare dritt lei, egentlig. Tror jeg. Kanskje det er vinteren som bare har vært akkurat litt for lang, og våren som ikke kommer raskt nok. Selv om det er sol, er det litt kaldt. Jeg vet ikke hva, men det er noe. Jeg er kanskje bare frustrert. Og det finnes ikke nok Korkanrull, Troika, Nugatti eller Sørlandschips Creme Fraiche i hele verden til å døyve det.

Greia er den at:

  • Jeg får ikke pult.
  • Jeg har ikke lest så mye som jeg burde på pensum. Ikke litt så mye som jeg burde engang. Jeg blir så stresset av det at jeg får ikke til å lese. Dere ser selvsagt at dette er et ekstremt dårlig triks?
  • Jeg er den eneste single vennen jeg har. Føler meg utenfor. (Neida, jeg er ikke det. Jeg bare overdriver.)
  • Samme hvor mye jeg vasker opp, så blir det fult med oppvask i vasken igjen med en gang!
  • Det er faen meg mandag!
  • Jeg tror ikke det finnes en eneste mann som har lyst på meg. Bortsett fra de jeg ikke vil ha, da.
  • Menn jeg ikke vil ha fortsetter å mase. Tar ikke nei for et nei.
  • Menn (eller mannen, egentlig) jeg vil ha maser IKKE!
  • Men han har ikke sagt nei, heller. Han burde egentlig det.
  • Pensumbøkene mine skremmer vettet av meg. Mest fordi jeg får så dårlig samvittighet av at jeg ikke har lest nok i dem.
  • Jeg har funnet ut at grunnen til at jeg alltid har en kubikk skittentøy, er fordi at om alt er rent, har jeg ikke plass i skapet. Jeg er altså dømt til å ha en rotete hybel.
  • Jeg er nødt å begynne å trene på ordentlig, for jeg får seriøst snart atrofi i de store muskelgrupper.
  • Jeg har en kamerat som forteller meg om triks han har lært på sjekkekurs. Sjekkekurs!
  • Jeg føler egentlig at jeg har veldig lite pene klær. Lurer veldig på hva alt det andre er.
  • Støv. Faen ta støv! Og oppvask.

Tulledag!

I dag er en skuffende dag.

Som flere andre, hørte jeg en melding på mobilen min sånn rundt klokken ti i dag tidlig. Siden jeg ikke hadde noe på timeplanen min før tolv, var jeg fortsatt inni dyneriet mitt. Varm, godt, og alt det der. Og så kjempet jeg meg opp, i det håp om at melding betydde at noen ville ha meg med på kaffe i kantina.

Neeeei. Det var bare KappAhl. Herregud, jeg vet faktisk ikke hvor nærmeste KappAhl er engang, så jeg aner ikke hvorfor jeg driver og abonnerer på disse rabattmeldingene. Ikke har jeg penger til å kjøpe BHer til 99 kroner per stykk i dag, heller.

Jeg. Har. INGEN PENGER! Dette plager meg.

Så, på grunn av denne mangelen på penger ble hoppende glad når jeg fikk tilbud om gavekort på glominerals på likenshare i mailinboxen min. Jeg bare.. Hurra! Gratis glominerals! Og så klikket jeg meg inn med en gang, ivrig og grisk som jeg blir når noen nevner gratis. Jeg brukte faktisk bare to minutter fra mailen kom til jeg var inne på tilbudet. Og da var det bare “Beklager. Kampanjen er dessverre fullbooket.” Og jeg bare.. Neeeei! Hvordan kunne det være allerede fult?

Så jeg har verken fått kaffe i kantina med venner eller gratis glominerals i dag. Selv om jeg trodde jeg skulle få det. Forbanna drittdag, full av falske forhåpninger.

(Ok. Jeg skal være mer positiv i morgen. Jeg lover (ikke noenting). Tror jeg.)

MMS-penis

Jeg vet ikke hvorfor, men noen menn tror de oppnår noe ved å sende meg en mms med bilde av penisen sin. I erigert tilstand. I flombelysning.

Jeg blir ikke spesielt begeistret, altså. Jeg blir ærlig talt ingenting. Jeg blir verken kåt, begeistret, spent, glad, sint, støtt eller overrasket. Jeg rødmer ikke engang, og tar det med så stoisk ro at det er helt latterlig. Jeg blir gjerne litt lattermild, men det er stort sett det. Altså, hva skal jeg med et bilde av en penis på telefonen min?

Eller noen steder, egentlig. Hva skal jeg med et bilde av en penis? Dette er helt ubrukelig og unyttig for meg. Ikke for å si noe stygt om tissene deres, gutter, men den er ikke spesielt estetisk heldig. Det gir meg ikke veldig mye glede å kikke på et bilde av den. Jeg registrerer at den er avfotografert, og setter pris på at jeg ble tenkt på for at den skulle bli så oppreist og lykkelig, men jeg trenger ikke bildebevis.  Og, egentlig setter jeg bare pris på at jeg ble tenkt på om det er en mann jeg liker, så dette punktet er veldig relativt. Om en mann jeg ikke liker tenker på meg i denne sammenhengen, vil jeg helst ikke vite om det.

Og selv om jeg liker mannen, er det ingen åpenlys grunn til at jeg trenger fotodokumentasjon på at forplantningsorganene hans virker også i mitt fravær.

Jada, jeg liker utovertiss. Men med mindre den er i min umiddelbare nærhet og henger på en mann jeg har lyst på, så er den ikke veldig interessant. Det er ikke utseende som er så kult med den, det er helt andre ting som gjør den så fascinerende. Det er her umiddelbar nærhet kommer inn. Eller bare nærhet, den trenger ikke være helt umiddelbar.

Og selv om jeg ikke føler behov for et bilde av den, betyr ikke det at jeg ikke liker den. Noen ting gjør seg bare bedre i livende livet, og mindre bra på små bilder på en mobiltelefon. Jeg er rett og slett ikke interessert i bilder av den, selv om jeg liker den veldig godt ellers.

Mannefjes, mannearmer og mannrumper er mye mer estetisk gunstig, og gjør seg mye bedre på MMS. Så vet dere det. Tenk gjerne litt på det før dere sender MMS til en studine – kanskje hun er meg.

 Jenter: Har dere fått penisbilder? Liker dere det? Er det bare jeg som er rar som ikke blir hoppende glad av det?

Gutter: Hvilken reaksjon er det dere er ute etter å oppnå? Hva skal man med et sånt bilde? Kan jeg ikke heller se på den en gang jeg er der med deg?