Buss nummer førti!

Der stod jeg da, med femtilappen i neven og kikket på alle bussene som gikk forbi, i retning vest. Du vet, der med Industrihuset rett før Puddefjordsbroen. Jeg skulle nemmelig en tur til Vestkanten. Ja, kjøpesenteret. Der de har Vannkanten. Men problemet var, hvilken av disse bussene skulle jeg ta? Ingen anelse.

Buss nummer seksten og sytten trillet fint forbi. Skulle jeg ta noen av dem? Ingen anelse. Hvorfor kan det ikke bare stå Vestkanten, Oasen, Lagunen eller noe annet som jeg hvor er på disse displayene de har fremme i frontruten sin?

Ingen anelse!

Men! På busstopped ved industrihuset stod der en mann. En mann med en røyk i munnviken og en stor lue på hodet. Og når jeg sier røyk, mener jeg ikke sigarett. Dette var rulletobakk. Tror jeg. Ja, det var jo sikkert det! Iallfall, mannen med lua og røyken studerte meg litt, og spurte, med en anelse slørete stemme: «Vet du ikkje kordan buss du skal ta?»
«Nei,» sa jeg. For jeg viste jo ikke det!
«Eg skal hjelpe deg, eg,» sa han. Så gjorde han det! Las bussrutene inne i skuret, fant ut at buss nummer førti var best, og fikk stoppet den neste førtibussen som kom trillende.

Så, om du lurte, du kan altså ta buss nummer førti til Vestkanten. Og tilbake igjen også, for den del. Men det er ikke lurt å snike på bussen. Det har jeg hørt.