Jeg skulle jo fortelle hvordan den videre utviklingen ble på blind date med mannen i grilldress. Kun jakken, men dog. For møter mannen opp i grilldressjakke, så har man litt lyst å bare ikke vedkjenne seg noen relasjon, og bare gå hjem og se TV istedet. Men, siden han ringte til meg, og annonserte at JEG SER DEG (faen), så måtte jeg date daten.

Joda.

Han kjøpte en flaske vin, og helte rikelig opp i glasset mitt. Vinen var god. Samtalen var mindre bra. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men det var ikke mye. Han pusset opp stua si, tror jeg. Han hadde kjøpt noen skruer på Clas Ohlson. Jeg kan både skru og handle på slike artige butikker som har alt mulig, men det er ikke akkurat spennende å konversere om til enhver tid. Så satt vi der. Jeg drakk og drakk, og tenkte at når vinen er tom kunne jeg kanskje gå hjem. Og så følte jeg meg litt ond eller egoistisk, kanskje, men noen ganger kan jeg ikke noe for det.

Det ble fult i lokalet, og grilldressjakkemannen hadde jo valgt det mørkeste og mest bortgjemte bordet han kunne finne. Det var dessuten et ganske stort bord, så etter litt kom det en gjeng og spurte om de kunne sitte med oss. Herregud, selvsagt kunne de det! Jeg bare… JA! Klart vi skal dele bordet vårt!

Hurra!

Av en eller annen grunn mente grilldressjakkemannen det var en god idé å late som om vi var gift og/eller samboere når han skulle presentere oss. For VI drev og pusset opp stua. VI hadde veldig lyst på blomsterkasser på altanen, og VI var vist veldig glad i trehvite møbler.

Ja, okai.

Så gikk grilldressjakkemannen på do. Og en av dem som satt seg på bordet vårt spurte «Er dere på blind date?» Og jeg bare … Og han bare «Vi så det på dere! Vi tenkte vi skulle redde deg!». Og jeg bare …

Tro det eller ei, fortsettelse følger!

Blind date. Faen. Del 2.