Vi skulle møtes klokken ti. Altså klokken 22:00, på en mandagskveld. Vi skulle ta en øl og kose oss. Én øl, fordi vi ville treffes, men det var bare det vi hadde tid til. Eller noe.

Presis og flink og fantastisk som jeg er, møtte jeg opp på avtalt sted klokken 22:00, og satte meg i baren. Jeg bestilte meg en øl og kikket i en avis som lå der. Så fikk jeg melding. “Er fem minutter forsinket.” Ok. Etter fem minutter kom det en melding til. “Bussen kom sent, kommer straks!” Ok. Ikke noe stress. Jeg hadde øl og avis, og klarte late som jeg ikke følte jeg så ut som Viggo Venneløs, sittende alene i baren.

Faen, jeg hater å komme først, da føler jeg folk ser på meg og tror jeg ikke har venner. Og det er jo helt irrasjonelt, eller hva?

Det kom en melding til. Han var på bussen, så var der om noen få minutter. Ok, ok. Bortsett fra at jeg følte alle trodde jeg var ensom og alene, hadde jeg det ganske utmerket med en spennende medisinsk artikkel i en avis og en øl og greier.

Han kom 22:30, da. Det skal han ha. Han kom løpende, ga meg en klem og beklaget veldig. Mhm. Så bestilte han seg en øl. Bartenderen tok seg overraskende god tid med å gi ham en øl, før han satte ølen foran forsentkommeren. “Bedre sent enn aldri!” sa han, bråsnudde og var borte.

Ehh, ja. Han hadde et poeng.

“Har du sladra på meg?” lurte forsentkommeren på.
“Jeg? Nei jeg har ikke sagt et ord,” sa jeg. Jeg hadde ikke sagt et eneste ord før han kom, faktisk. Bortsett fra en øl.
“Jeg skal spørre han i baren, jeg!” sa han.
“Tror du ikke på meg?” Faen heller!

“Du, har hun sladra?” spurte forsentkommeren bartenderen.
“Nei, men det var da ganske åpenbart, når hun sitter her alene, ikke sier et ord, men får mange meldinger at hun venter på typen,” sa bartenderen.
“Ja, det er kanskje det,” sa forsentkommeren.
“Ja, du må nok kjøpe strafferunde,” sa bartenderen.
“Jeg må vel det,” sa forsentkommeren.
“Ja, minst én,” sa bartenderen.

Minst én strafferunde. Og  han korrigerte ikke bartenderen da han ble kalt typen. La dere merke til det? Det gjorde jeg! Forresten, var ikke dette en svært fornøyelig bartender?

Bedre sent enn aldri.