Vi var ferdige med …du vet. Og så sovnet han, slik som menn ofte gjør etter …ja, du vet. Etter sex, altså. Sånn høylydt og slitsom sex, som er fantastisk og svett og …ja, høylydt. Men hva gjorde vel det? Det var jo ingen andre der som kunne høre oss.

Jeg lå der, og var fornøyd med hele tilværelsen, med meg selv, med den halvveis sovende mannen ved min side, med stillheten, med alt i hele verden, omtrent.

Og så hørte jeg det! Sexlyder. Høye sexlyder! (Som hørtes litt ut som fra en dyrehage og/eller et program jeg har sett om gorillaer på Animal Planet, men det er en annen sak.) Herregud, jeg hadde hatt langvarig, høylydt supersex for fem minutter siden, og så hørte jeg gorillasexlyder!

“Hallo! Hører du det?” hvisket jeg høyt og dyttet mannen i skulderen.
“Hmmm,” sa han. Og sov.
“HØR DA!” hvisket jeg så høyt jeg bare klarte. Helt uten at jeg vet hvorfor jeg plutselig fikk behov for å hviske noe som helst. Og helt uten at mannen ga noen som helst respons. Kanskje all responsen hans var oppbrukt, hva vet jeg.

Og så lå jeg der, ved siden av en tilsynelatende død mann, og hørte på gorillasexlyder fra naboleiligheten.  Og så var ikke livet så fantastisk, plutselig. Jeg lurte egentlig bare mest på om de hadde hørt oss, og hvorfor i all verden de ventet til vi var ferdige før de begynte?

Har du opplevd maken?