Månedlige arkiver: januar 2012

Uncategorized

Tulledag!

I dag er en skuffende dag.

Som flere andre, hørte jeg en melding på mobilen min sånn rundt klokken ti i dag tidlig. Siden jeg ikke hadde noe på timeplanen min før tolv, var jeg fortsatt inni dyneriet mitt. Varm, godt, og alt det der. Og så kjempet jeg meg opp, i det håp om at melding betydde at noen ville ha meg med på kaffe i kantina.

Neeeei. Det var bare KappAhl. Herregud, jeg vet faktisk ikke hvor nærmeste KappAhl er engang, så jeg aner ikke hvorfor jeg driver og abonnerer på disse rabattmeldingene. Ikke har jeg penger til å kjøpe BHer til 99 kroner per stykk i dag, heller.

Jeg. Har. INGEN PENGER! Dette plager meg.

Så, på grunn av denne mangelen på penger ble hoppende glad når jeg fikk tilbud om gavekort på glominerals på likenshare i mailinboxen min. Jeg bare.. Hurra! Gratis glominerals! Og så klikket jeg meg inn med en gang, ivrig og grisk som jeg blir når noen nevner gratis. Jeg brukte faktisk bare to minutter fra mailen kom til jeg var inne på tilbudet. Og da var det bare “Beklager. Kampanjen er dessverre fullbooket.” Og jeg bare.. Neeeei! Hvordan kunne det være allerede fult?

Så jeg har verken fått kaffe i kantina med venner eller gratis glominerals i dag. Selv om jeg trodde jeg skulle få det. Forbanna drittdag, full av falske forhåpninger.

(Ok. Jeg skal være mer positiv i morgen. Jeg lover (ikke noenting). Tror jeg.)

Fast spalte

Favorittfredag #15

Woho!

Favoritt..
..blogginnlegg:
Pust med nesa og tenk på julaften – Fortsetter med det til de er godt oppi tyveårene? De fortsetter med dette til de er langt over tredve, skal jeg si deg.
Nynorsk – Fordi!
Lesernes beste voksenhemmeligheter – Kanskje du lærer noe!
Jirka Vinse Jonatan – Se så fint!
CBD olje – Hva er det og er det lovlig i Norge?

..godis:
Sørlandschips.
Nugatti (kan spises med skje!).

..konstant:
c. Lysfarten. 3×10^8 m/s

..aktivitet:
søvn

—

IKKE favoritt: ACTA vedtatt.
Skriv gjerne under her.

Uncategorized

MMS-penis

Jeg vet ikke hvorfor, men noen menn tror de oppnår noe ved å sende meg en mms med bilde av penisen sin. I erigert tilstand. I flombelysning.

Jeg blir ikke spesielt begeistret, altså. Jeg blir ærlig talt ingenting. Jeg blir verken kåt, begeistret, spent, glad, sint, støtt eller overrasket. Jeg rødmer ikke engang, og tar det med så stoisk ro at det er helt latterlig. Jeg blir gjerne litt lattermild, men det er stort sett det. Altså, hva skal jeg med et bilde av en penis på telefonen min?

Eller noen steder, egentlig. Hva skal jeg med et bilde av en penis? Dette er helt ubrukelig og unyttig for meg. Ikke for å si noe stygt om tissene deres, gutter, men den er ikke spesielt estetisk heldig. Det gir meg ikke veldig mye glede å kikke på et bilde av den. Jeg registrerer at den er avfotografert, og setter pris på at jeg ble tenkt på for at den skulle bli så oppreist og lykkelig, men jeg trenger ikke bildebevis.  Og, egentlig setter jeg bare pris på at jeg ble tenkt på om det er en mann jeg liker, så dette punktet er veldig relativt. Om en mann jeg ikke liker tenker på meg i denne sammenhengen, vil jeg helst ikke vite om det.

Og selv om jeg liker mannen, er det ingen åpenlys grunn til at jeg trenger fotodokumentasjon på at forplantningsorganene hans virker også i mitt fravær.

Jada, jeg liker utovertiss. Men med mindre den er i min umiddelbare nærhet og henger på en mann jeg har lyst på, så er den ikke veldig interessant. Det er ikke utseende som er så kult med den, det er helt andre ting som gjør den så fascinerende. Det er her umiddelbar nærhet kommer inn. Eller bare nærhet, den trenger ikke være helt umiddelbar.

Og selv om jeg ikke føler behov for et bilde av den, betyr ikke det at jeg ikke liker den. Noen ting gjør seg bare bedre i livende livet, og mindre bra på små bilder på en mobiltelefon. Jeg er rett og slett ikke interessert i bilder av den, selv om jeg liker den veldig godt ellers.

Mannefjes, mannearmer og mannrumper er mye mer estetisk gunstig, og gjør seg mye bedre på MMS. Så vet dere det. Tenk gjerne litt på det før dere sender MMS til en studine – kanskje hun er meg.

 Jenter: Har dere fått penisbilder? Liker dere det? Er det bare jeg som er rar som ikke blir hoppende glad av det?

Gutter: Hvilken reaksjon er det dere er ute etter å oppnå? Hva skal man med et sånt bilde? Kan jeg ikke heller se på den en gang jeg er der med deg? 

Engasjert

ACTA, og hvorfor du må bry deg.

Vi må ikke tro vi kan puste lettet ut fordi det ikke ble noe av SOPA/PIPA i USA. ACTA, Anti Counterfeiting Trade Agreement, er mye mer aggressiv og omfattende. Og den kan faktisk bli vedtatt stort sett overalt, globalt. Denne loven skal vurderes av EU 26. januar.

Som om ikke det var nok, denne går ikke bare utover internett, men man påstår den kan hindre medisiner og mat i å nå dem som trenger det.

Michelle Childs fra Leger uten grenser sier: “We are in danger of ending up with the worst of both worlds, pushing IP rules, which are very effective at stopping access to life-saving drugs but are very bad at stopping or preventing fake drugs.”

ACTA kan, om vedtatt, kan få alvorlige konsekvenser. Det er ikke en europisk versjon av SOPA, det er mye, mye mer omfattende.

Du synes kanskje jeg er paranoid. Jeg synes man bør være klar over disse lovforslagene, og si sin mening om dem, før de blir vedtatt.

Jeg personlig er bekymret for at dette kan hemme ytringsfrihet, informasjonsflyt og det som internett står for. Og jeg er bekymret for personvern og overvåkning.

Din internettlevrandør kan faktisk bli holdt ansvarlig for å scanne alt du foretar deg på nett, på jakt etter brudd på opphavsrettigheter.

Achtung, achtung! ACTA er litt bekymringsverdig.

–

Les mer om ACTA her:
What is ACTA?
Stop ACTA
10 myths about ACTA

Edit: Jeg oppdaget akkurat et mye bedre blogginnlegg om saken!

Hva tror du? Er dette en lov du har lyst på?

På ville veier

Tryllestaven!

Det var en sånn kveld med altfor mye vin og en altfor lang film, der man bestemmer seg for å ligge over bare fordi det regner ute. Og det var en sånn kveld det vi var trette og sløve, og jeg fikk låne en t-skjorte til å sove i, bare fordi det var helt i begynnelsen av noe vi ikke visste hva var.

“Jeg skal trrrrrylle med tryllestaven min,” sa han, og pekte mot… Ja, mot tryllestaven sin. Og så lo han, og så lo jeg. Og så fniste jeg litt til, til og med. Sikkert fordi jeg hadde drukket for mye vin.
“Er du en trollmann?” spurte jeg. Fnise, fnise.
“Jeg er en jævel på å trylle!” sa han. Fnise, fnise. “Trrrrylle!”

Og så sov vi. Og det var det.

Noen dager, kanskje en uke, senere sendte jeg melding og spurte hvordan det gikk med tryllestaven. Jeg har aldri opplevd et så surt svar tilbake på en melding! Hvor barnslig gikk det an å bli, tryllestav, virkelig? Når jeg poengterte at det var han som hadde kalt den den, ble han bare mer sur. Det hadde han nemlig ikke, så det måtte ha vært en annen en!

Og så hørte jeg aldri noe mer fra mannen med tryllestaven. Trolig tryller han et annet sted, med en annen heks. Hvem vet.

Fri fantasi

Åh, kjærleik.

Kjærleik er når eg er varm, sjølv om det er så kaldt at det kjem forstrøyk når eg pustar og eg berre har tynne klede på. Eg er varm, brennande inni heile meg, så lenge du held handa mi i di.

Ho lukka auga og vendte andletet opp mot himmelen, krølla tærne i dei altfor store skoa. Det var Joachim sine sko, og ho hadde berre tjuvlånt dei frå loftet. Og sjølv om dei var tynnare enn hennar eigne, og tærne vart blå i dei, så var det dei varmaste skoa ho nokon gong hadde sett føtene sine i. Snøflaka som traff ho på kjakane var ikkje kalde, berre våte. Den kvite skya som kom frå munnen hennar når ho anda var det einaste synlege teiknet på liv.

For der stod ho, kvitkledt i snøen, og tenkte på han. For lenge sidan hadde han nok stått bak ho og haldt rundt ho, men i dag haldt ho berre rundt seg sjølv. Eigne armar ga ikkje heilt den same varmen som andre armar ein gong hadde, men det var betre enn ingenting. Ho trakk pusten ekstra djupt ein gong før ho opna auga. Det var som om ho trengde å manne seg litt opp for å ta opp posen som låg på bakken ved siden av ho.

Ho plukka opp blomane – tulipanar, for dei toler jo litt kulde – og sette dei ned framfor namnet hans. Og så såg ho på det, namnet hans, og tenkte eigentleg berre… Kvar er du no? Du er ikkje her.

I dei altfor store skoa gjekk ho heim att, og tusen kvite snøfnugg datt ned i det svarte håret hennar. Men dei smelta jo etterkvart, for hovudet hennar var varmt, sjølv om ho fraus så heile kroppen rista. Ho lurte litt på om han likte tulipanar, og kvifor dei aldri hadde snakka om blomar. Men det betydde kanskje ikkje noko. Det var kaldt, og ho bestemte seg for å gå innom farmor si, som budde nærare enn ho sjølv.

Inne passa ho på å setje dei altfor store skoa i trappa, så ikkje farmor skulle sjå ho hadde dei på seg. Dei sa alltid at… Dei sa alltid mykje rart når ho hadde på seg kleda hans. Men dei trengde ikkje vite det, ikkje i dag.

Hei, sa ho, og steig inn på kjøkkenet. Farmor var alltid på kjøkkenet.
Hei, er det deg? spurde farmor.
Ja. Det var jo det. Har du kaffi?

Og så fekk ho seg ein stor kopp med kaffi, god sterk kaffi, slik som berre farmor har. I ein enorm kopp, som farmor hadde hatt i sikkert tredve år. Kaffi var jo alltid best slik.  Ho sette seg ned ved kjøkkenbordet, så nært varmeomnen som mogleg, beina i kryss og hendene klistra til kaffikoppen.

Frys du? spurte farmor.
Ja, sa ho. Eg har ikkje vore varm sidan…  Ho såg ned i kaffikoppen. Svart. Eigentleg hadde ho ikkje vore varm sidan dei hadde vore to. Og så sat ho berre der, heilt stille, og drakk kaffi på kjøkkenet til farmor, medan farmor blanda saman ein brøddeig. Og så tenkte ho at berre han kunne ha vore der og holdt handa hennar i si, så hadde ho nok vorte varm att.

(Dette betyr ingenting. Jeg kjenner ingen som har dødd, eller som liker tulipaner. Det var bare at @IngiUtenD ville ha noe på nynorsk, og jeg kom ikke på noe å skrive om.)