Månedlige arkiver: september 2011

Fast spalte

Favorittfredag #4

Favoritt..
..vær:
sol og varmt i slutten av september!

..klipp:
fransk værmann.

..fakta:
snegler med vridd sneglehus bæsjer i trynet. (Noen gastropoda har anus direkte over munn/sanseorgan).

..blogginnlegg:
egentlig har jeg hatt det for travelt til å legge mer til noen. (Eller så vet jeg bare ikke om din blogg ennå?)

låt:
..dance with you.

..person:
ALLE vennene mine! Dere nydelige, fantastiske mennesker!

(Jeg beklager veldig at det ikke ble ordentlig i dag, men jeg har hatt en utrolig slitsom og ganske forferdelig dag/dager. Det hjelper nok med helg og en god natts søvn, dere trenger ikke bekymre dere:)

Uncategorized

Pensjoniststudine

Folk spør meg ofte om jeg egentlig er seksti eller åtti år gammel. Det er jeg altså ikke, og jeg tror egentlig ikke jeg ser spesielt gammel ut, heller. Men folk rister stadig vekk på hodet og spør om jeg egentlig er en pensjonist. Eller en åttiåring. Eller om jeg er seksti år i hodet.

Noen ganger på grunn av ting jeg spiser…

Erter. Jeg tror jeg har nevnt før at jeg er over gjennomsnittlig glad i erter. Skal man ha grønnsaker til middag, er frossenerter helt genialt. Hermetiske erter er dritgodt (og billig)! Ertestuing er kanskje noe av det beste som finnes.

Krokanrull. Ja. Har du sug etter snop og sjokolade, er det ingenting som stiller suget like fort og tilfredsstillende som krokanrull. Selv om den inneholder noe slikt som 500 kalorier eller noe (jeg har lest på pakken!). Krokanis er også veldig godt.

Semulegrynsgrøt. Med sukker og kanel. Eller, enda bedre: hjemmelaget semulegrynspudding med bringebærsaus.

Betasuppe. Som navnet sier, suppe med biter. Salt og herlig.

Kokt kål. Nykål kokt i lettsaltet vann? Fantastisk godt! Passer til det meste, ikke bare fårikål. Fårikål er forresten også helt suverent

Eller på grunn av hva jeg har på meg. Oldemorsokker er jo, for eksempel, alltid like populært. Det samme er nok hjemmestrikkede sokker, som helt ærlig talt er en velsignelse for oss jenter med kalde føtter. Jeg er til og med i besittelse av nok strikkekunskap til å kunne strikke selv, om jeg noensinne skulle finne på å ha tid til det. Jeg har lyst på disse da, kaldt som faen votter!

Uncategorized

Selvtilfreds

Han var egentlig ganske grei. Jeg fikk bare ikke til å fokusere på det. Det er mulig jeg er ekstremt irritabel og asosial, men jeg fikk det virkelig ikke til. Han hadde med øl (i en DinSko-pose, av alle ting) og godt humør. Ganske pen er han, til og med. På bilder, altså. Han er veldig pen når man titter på bildene hans på facebook, og så glemmer man litt hvordan det er på ordentlig.

Han hadde med øl, og vi pratet og lo. Han kom litt tidlig, så jeg hadde kun rukket å ta mascara på ett øye, noe som sikkert var uhyre morsomt for ham. Ikke for meg. Men etter at mascaraen kom på det andre øyet også, gikk alt så meget bedre. Jeg fikk øl og en god samtale. Litt full ble jeg også. Du vet, sånn herlig brisen der alkoholen akkurat har begynt og virke og man kjenner at dette blir bra.

Men så begynte det, som jeg glemmer at det gjør med denne mannen. Han pratet om jobben sin. Jobb, jobb, jobb. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Ikke at jeg har noe imot å prate om jobb med folk, men noen ganger kan det bli litt mye. Dessuten blir det fort litt slitsomt når han kun kan prate om hva alle andre gjør feil, og han gjør rett, og hvordan verden egentlig burde vært. Han snakket om hvordan noen mennesker (jenter) ikke liker å tenke, derfor liker de ikke filmer av Lars von Trier. Samtidig som han fikk litt bredere skuldre, på en måte, litt kink i nakken og et fornøyd glis om munnen. Selvtilfreds, selvtilfreds, selvtilfreds.

Det var det med å ikke være så fordomsfull og dømme folk, tenkte jeg litt for meg selv, gi fyren en sjanse. Det gikk bare ikke. For det fortsatte med Jobb, jobb, jobb. Selvtilfreds, selvtilfreds, selvtilfreds. Og så var det noe med måten han gikk på og stod på, til og med det virket så selvtilfreds. Og noe med det han sa om at om jeg hadde vært på hans arbeidsplass, ja da burde jeg aldri følt meg trygg for faglige spørsmål fra ham. Det var egentlig litt irriterende, og jeg fikk lyst å prate med hvem som helst som ikke var akkurat han jeg pratet med.

Så når han sa han var invitert på en fest, men ikke viste om jeg kunne være med, sa jeg at det var helt greit. Snill som jeg er, og så videre. Go have fun. Go figure.

Studering og studineliv

Sukkerspinnets eksamenstips, v2.0

Noen av dere skal kanskje snart ha deres første midtsemestereksamen, eller deleksamen. Og for noen er det kanskje den første eksamenen dere har på høyskole eller universitet. Jeg husker jeg var livredd før min første eksamen, og jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om alt det praktiske (og upraktiske) rundt eksamineringen. Mest av alt skulle jeg egentlig ønske noen hadde sagt “det går bra, skal du se”, for det gjør faktisk det.

Jeg har tatt nok eksamener til å ha fått alle slags karakterer (fra A til stryk), og jeg har lært meg noen eksamenstriks. Det beste eksamenstrikset er egentlig at de fleste eksamenstips er bare tull.

Men, for dere førstegangskandidater, her er noen tips om dere absolutt må ha noen.

1. Stress ned.
Det vil på ingen måte hjelpe deg å hyperventilere eller ha angstanfall i eksamenslokalet. Pust rolig, kjenn etter at dette kommer til å gå bra, stress ned. Det er ingen som er ute etter å ta deg eller vil deg vondt. Ha på deg en komfortabel joggebukse. Ta av deg skoene når du har satt deg. Sitt med bena oppi stolen om du vil det. Gjør som du vil, så lenge du ikke bråker eller jukser. Altså, ikke stress, føl deg som hjemme.

2. Drit i eksamenstips.
Jeg har lest mange eksamenstips om hva man skal ha med seg på eksamensdagen, hva du skal spise, hvor mange dopauser man må ta og så videre. Drit i det. Faktum er at om du ikke kan stoffet, så vil det gå dårlig samme hvor mange dopauser du tar eller ikke tar eller hvor mange bananer du spiser. Kan du stoffet, klarer du nok skrive noe fornuftig uansett. Spis noe du liker. Gå på do når du må. Føl deg som hjemme, altså.

3. Ha med minst mulig.
Jeg ser ofte folk fyller pultene med en cola, en solo, en pakke kjeks, en matpakke, en sjokolade, en sjokolademelk og gud vet hva. Dette skjer oftest på eksamener på 100-nivå, og jeg tenker bare “jævla noobs”. Du har ikke tid til å drive med alt mulig dilldall på eksamen. Og pakk for guds skyld ikke matpakken i matpapir, du kommer bare til å bli stresset over hvor bråkete det er! Ikke trenger du smågodt for 100 kroner, heller. Her er hva du trenger:

  • Deg selv
  • Kulepenn. Ikke tusjpenn eller blyant. Du skriver på gjennomslagsark, som gir tre eksemplarer av det du skriver. Tusjpenn funker dårlig. Dessuten linjal eller andre ting du tror du trenger. Det kommer vel litt an på hvilket fag du tar.
  • Drikke. Vann, brus, det du liker.
  • Om du er plaget med tørre hender (som kan føre til papirkutt), kan det være greit med en liten håndkrem. Man blir sykt tørr av å ta eksamen!
  • Kalkulator, eller andre tillatte hjelpemiddel. Sjekk reglementet!
  • Mat. Jeg kjøper alltid med en bolle fra Rema, og en liten Kinder Maxi. Det pleier holde i massevis.
  • Tamponger/bind, om du har mensen. Kleenex om du er forkjølet. Paracet, om du er plaget med hodepine. Astmamedisin om du trenger det. Det nødvendige. Du vet best selv hva du trenger.
  • Legitimasjon (studentbevis).

4. Ikke møt opp så forferdelig tidlig!
Ikke kom for sent, altså. Men å møte opp en halvtime før er bare kjipt. Da ender man ofte opp med å stå utenfor, hvor desperate sjeler skal repetere ting i siste liten. Har du ikke jernteppe fra før, får du det iallfall da! Spis heller frokost hjemme.  5. Det rent praktiske. Har man aldri hatt eksamen før, kan hele greia bli litt overveldende. Men det er faktisk ikke så uoverkommelig som man gjerne tror. Stress ned, føl deg som hjemme, og skriv det du kommer på. Ganske enkelt.

  • Bruk kulepenn!
  • Du har neppe tid til å kladde absolutt alt du vil skrive, men det kan være lurt å lese gjennom eksamen før du begynner å skrive. Dessuten kan det være lurt å notere stikkord på et kladdeark, slik at du ikke glemmer ting underveis.
  • Disse grønne trådene som eksamensvaktene deler ut, brukes til å “stifte” sammen eksamenen din med til slutt. Jeg ble skikkelig forvirret av dem på min første eksamen, og lurte veldig på hva i allverden dette var.
  • Når du skiller arkene du har skrevet på får du tre eksemplarer av eksamenen din. Du skal levere inn to, det siste beholder du selv.
  • Foreleser er tilstede i eksamenslokalet i løpet av eksamen. Er du usikker på en oppgave, kan du spørre. Du får ikke noe svar, men om du synes oppgaveteksten er dårlig formulert, kan du få klarhet i hva de lurer på. Noen gir også små hint. Hint hint!
  • Eksamener har en tendens til å finne sted i diverse idrettshaller eller religiøse rom. Ikke bry deg så mye om kors eller ribbevegger rundt deg. Må du ta buss til eksamen, vet sannsynligvis bussjåføren hvor du skal gå av, dessuten er dere sikkert minst 90 stykker som skal samme sted.
  • Om du ikke har klokke (armbåndsur, heter det vel) så er ikke det stress, det er alltid klokke i eksamenslokalet så du kan holde øye med tiden. Det vil dessuten bli annonsert når det er én time igjen osv.
Georg, Uncategorized

Til Georg, v4.0

Jeg skal slette deg. På telefon, på facebook, overalt. Men ikke i dag.

Jeg skal hente det jeg har hos deg, så du ikke har noe av meg med deg. Hos deg. Men ikke i dag.

Jeg skal finne noen som er bedre for meg. Helst i dag.

Georg

Til Georg, v3.0

Samvittigheten din, ja..? Dukket den opp akkurat nå? Er det noe du har kultivert nå den siste tiden, nå siden sist?

Jeg er ikke så tøff som du tror, som alle andre tror. Av alle mennesker i hele verden, så er det vel du som vet akkurat hvor sårbar og skjør jeg egentlig er under alle sløyfer og designer brand make up? Av alle menn jeg noensinne har tatt på, så er det vel bare du som har forutsetning for å vite hvor lite tøff jeg egentlig er.

Det er fysisk, ingen forpliktelser, ingen forventninger. Det er bare fint. Hvilken mann er det som ikke vil ha det? Var jeg så dårlig på alle de tingene du liker, at du ikke gidder mer? Var jeg ikke god nok, ikke flink nok, ikke pen nok? For jeg tror ikke på deg, jeg tror ikke på at samvittigheten din har noe med det å gjøre. Da burde den vel ha dukket opp i fjor? Samvittigheten, altså? Den burde ha dukket opp på høsten, før jul eller rundt nyttår. Kanskje i januar eller februar. Kanskje i påsken. Kanskje i sommer. Kanskje du burde ha sagt i fra om den før nå.

Eller fikk du den nå i dag?

Om samvittigheten din er så sterk i dag, om moral plutselig ble en avgjørende faktor, hadde jeg ikke fortjent mer enn en melding på telefonen? Det var bare det det var, men jeg synes du kan behandle meg fint uansett. Jeg synes du kunne ha vært ærlig, for det der med samvittigheten tror jeg ikke på.

Jeg er hun som har snørret på deg, blødd på deg, grått på deg. Jeg er hun du har fortalt familiehemmeligheter og og fremtidshåp. Jeg er hun som har vært bare en ting for deg. Jeg er hun du har brukt til å utforske alle fantasiene dine.

Har du brukt meg opp nå?

Det var kanskje mer for meg enn for deg. For meg var det nemlig fint. Det var kanskje ikke det for deg? Om du ikke respekterer meg nok til å snakke med meg, så har du brukt meg på en helt annen måte enn jeg har brukt deg. Og jeg føler meg liten, udugelig, skitten og brukt. Jeg har lyst å kjefte på deg, skjelle deg huden full, fortelle deg hvem det er som har tatt initiativ til alt dette. Fortelle deg hva du faktisk kan ha dårlig samvittighet for, om du først skal drive med akkurat det. Jeg har lyst å fortelle deg om at jeg faktisk ba deg slutte å kontakte meg, om du ikke brydde deg om meg.

Men jeg orker ikke se deg. For jeg er sint, og når jeg er sint gråter jeg. Og om jeg gråter, tror du det betyr noe helt annet enn det det egentlig betyr.

Og så har jeg lyst å fortelle deg at jeg er helt enig i at det ikke kan bli oss to på ordentlig. Jeg kunne aldri blitt forelsket i en som deg, selv om jeg har det finest i verden sammen med deg. Herregud, jeg kan mer om ting innenfor ditt fagfelt enn deg noen ganger. Du skriver så mye feil at jeg blir gal! Men jeg sier ikke til deg at du ikke er boksmart og nerdete nok for meg. Det hadde blitt for dumt, for du er jo ikke dum i det hele tatt. Så jeg innrømmer det ikke helt for meg selv engang. For ærlig talt er jeg ikke smart eller nerdete nok selv til å stille slike krav.

Men, om ikke annet, så er jeg ganske ærlig tror jeg. Er du? Samvittigheten din? Er det helt ærlig?

Georg, Uncategorized

Til Georg, v2.0

Jeg skulle jo holde meg unna. Skulle jo ikke kontakte deg igjen, skulle holde meg borte fra deg. Men hva da, når du kontakter meg? Hva da, når vi sender 284 meldinger og jeg stikker innom for å spise litt sjokolade en dag. Hva da, når du neste uke sier det bare handler om én ting og ikke noe mer, men har tent stearinlys når jeg kommer på besøk? Hva skal jeg tenke da, om at du sier det kun er tilfeldig og fysisk, når du bruker to timer på å fortelle meg om familien din og jobben din og livet ditt generelt, før du tar på meg? Hva vil du jeg skal tro, etterpå, når du sier det er sent, og jeg burde egentlig bare sove over? Og hva mener du neste morgen, når vi ligger under dyna og bare prater i en times tid, om politikk og havbunnen og vulkaner og populærvitenskaplige ting? Iskalde jenteføtter på glovarme mannelår. Og hva skal jeg tro, når du lurer på hvorfor jeg skal gå?

Når jeg har sagt at jeg egentlig ikke vil noe mer jeg heller, hvorfor stresser du sånn med det da?

Hva skal jeg tro, når jeg sier jeg har vært kald i natt, og du lurer på hvorfor jeg ikke har sovet nærmere, mer inntil? Hva skal jeg tenke, når du lurer på hvorfor jeg ikke har varmet meg på deg gjennom natten? Er det bare fysisk og tilfeldig da?

Det er du som maser om at det ikke er noe mer enn akkurat det det er. Men det er jo du som ikke klarer la det være bare det. Det er du som tar kontakt med meg. Det er du som snakker om at det virker som om det er noe mer, men det vil det ikke bli. Det er du som holder rundt meg. Det er du som forteller meg om alle de tingene jeg kanskje egentlig ikke burde visst, om det var så tilfeldig som du sier. Jeg vet mer om hverdagen din enn du vet om min. Jeg vet mer om familien din enn du vet om min. Jeg vet om dine ønsker og drømmer for fremtiden. Vet du mine? Du vet min dypeste og mørkeste hemmelighet, og jeg tror egentlig jeg vet mange av dine. Er jeg bare tilfeldig for deg da?

Det er deg jeg alltid kommer tilbake til, selv vi alltid roter rundt med alle andre innimellom hverandre. Det er bare deg jeg kommer tilbake til gang etter gang, selv om det har vært lenge siden sist. Jeg kommer alltid tilbake til deg, kommer med deg, bare deg. Og det er fint. Varme fra midten og fyrverkerier helt ut i armene midt på natten. Alt er lov, og når bare du ser meg er jeg en liten femme fatale som ingen andre kjenner til. Hvem trenger hemninger, klær eller regler? Jeg er den versjonen av meg selv jeg burde være. Fra jeg tar av meg skoene og går inn til deg, til jeg lister meg ut med et litt fåret, skyldtungt uttrykk neste morgen. Alltid, selv om det er flere måneder siden sist.

Er det så tilfeldig og betydningsløst da?

Georg, Uncategorized

Til Georg

Fordi jag vil ha dig nu, som  jag hade dig förut. Og fordi det er sent og kaldt, og fordi du var den varmeste. Fordi jeg skulle sagt det mens det ennå var lov, ennå var håp. Fordi jeg savner lukten av deg, innimellom, når jeg sover alene. Og fordi bare du fikk til det du fikk til. Fordi jeg ikke har hatt deg på en evighet. Fordi jeg skulle ønske jeg hadde sagt det rett ut, litt tidligere og litt mer direkte enn det jeg gjorde. Fordi jeg egentlig har glemt deg, men så er du der likevel – når jeg kjenner en spesiell lukt, hører en bestemt låt, når noe minner meg om deg.

Fordi jag vil ha dig nu, som jag hade dig förut. Bare én gang til. Bare i natt.

Og om jeg får deg en gang til, bare i natt, sier jeg sikkert det samme igjen, neste gang noe minner meg om deg. Og så kommer vennene mine til å hate meg, fordi jeg kommer til å snakke om deg hele tiden. Jeg kommer til å si tusen ting, selv om det også er tusen ting jeg ikke kan si. Tusen ting som er bare mitt, hemmelig, fint.

Fordi jag vil ha dig nu. En gang til. Nå i natt.