Takk til alle de som heiv seg i båtene sine og reddet svømmende ungdommer. Dere er helter, selv om vi ikke vet hva dere alle heter. I mitt hjerte er dere alle dekorert med Krigskorset. Men heltemot finnes på innsiden, i menneskers hjerter, ikke i en medalje på brystet. Det er det dere som vet best.

Takk til Jens Stoltenberg, som har vært ærlig, åpen og nøktern gjennom det hele. Takk for at du sa det som det var “Nå er han død!” istedet for å pakke det inn i en klisjé om hviler i himmelen. Takk for ærligheten og rettfremheten du har utvist. Takk for at du har vært et menneske med følelser og ikke sittet oppe på en høy hest. Takk for styrken, Jens! Du har nok delt den med mange.

Takk til Fabian Stang for fine ord. Du er din mors sønn. Omtanken din kom frem på en helt fantastisk måte. Oslo, og Norge, er heldig som har deg.

Takk til alle dere på twitter, som jeg egentlig ikke kjenner, men som jeg har hatt et fantastisk samhold med disse dagene. Det har vært gode ord, kjærlighet, støtte og respekt. Ikke hat, ikke hevn, bare kjærlighet. Det har vært fint.

Takk til Kronprinsparet, for at de har grått åpent, for appellen til Kronprinsen.

Til hele Norge, alle jeg ikke kjenner. Jeg er så stolt av dere, av oss. Vi svarer på hat med kjærlighet. Vi svarer på terror med demokrati og en ordentlig rettsprosess. Takk for verdigheten.

Og til pressen som har vist bilder av likposer i fjæresteinene, som har vist intervjuer med vettskremte ungdommer, bilder av søkkvåte og avkledde, livredde ungdommer… Var det nødvendig? Tror dere ikke vi ville lest avisene deres uansett? Tror dere ikke vi ville sett nyhetssendingene uansett? Tror dere ikke det som hendte var sjokkerende nok i seg selv?

Til alle dere som overlevde, takk for engasjementet deres. Takk for at dere brenner for noe! Dere er fremtiden. Jeg håpe dere klarer holde på motet, styrken, gleden og iveren over det dere tror på.

Til alle falne helter. Dere er fremtiden vi aldri fikk. Døde nå. Men vi glemmer dere ikke. Vi vil huske fredagen for alltid, som den dagen uskylden brast i Norge. Som den dagen uskyldige ungdommer ble ofre for umenneskelige handlinger. Men dere vil også alltid være symbolet på alt det gode vi har sett i samfunnet vårt disse dagene, symbolet for alt dere trodde på.

Hvil i fred, skjønne prinser og prinsesser. Takk for alt.

Jeg ser overalt i dag at alle skriver at ord er fattige på en dag som denne. Men de er ikke det, i dag er ord rike og dyrebare. I dag er det ordene våre vi har.

Noen av oss har sovet i natt, og våket til de forferdelige nyhetene, at tallene hadde steget. Noen av oss satt oppe hele natten og fulgte med på nyhetene. Vi er sjokkerte og lei oss, vi føler medfølelse og en trang til å hjelpe. Vi kan vise omtanke og samhold gjennom ordene våre. Vi kan ta avstand til slike handlinger og holdninger gjennom ord vi ikke sier.

Ordene vi ikke sier, og de ordene vi sier, det er de vi har. Det er vår omtanke og omsorg, når vi ikke kan hjelpe på annen måte. Ordene våre, uttrykk for tankene våre, skaper det samholdet vi trenger. Det skaper den åpenheten og det samholdet vi er så stolte av, som vi så gjerne vil beholde.

Jeg stemte ikke AP ved forrige valg, og kommer neppe til å gjøre det neste gang heller. Men i dag er jeg AUFer. Vi er jo alle det, i dag. For i dag skilles det ikke mellom politiske partier eller religiøs overbevising. Vi er ganske enkelt nordmenn, som står sammen så godt vi kan, nå som vi opplever en stor nasjonal sorg.

Jeg er stolt av oss i dag, jeg er stolt av demokratiet vårt, over samholdet og solidariteten vi alle utviser. Og jeg vet at ord kan være rike og dyrebare i en situasjon som denne. Se bare på Jens Stoltenberg, Fabian Stang og Hans Majestet Kongen. De har alle delt ord som har vært dyrebare.

Alt føles fattig og uviktig i dag. Ikke mye er viktig. Men ord er dyrebare. Ikke bare de vi sier, men de vi ikke sier. At vi ikke sprer om oss med hevngjerrige og hatefulle ord. At vi fortsatt er oss, solidariske, demokratiske, åpne og omsorgsfulle. Vi står sammen. Og alle sørger  i dag.

Sykehusene trenger blod nå i forbindelse med Utøya og bombem i Oslo.

Har du gitt blod. Jeg har ikke, fordi blodbanken (av årsaker du kanskje kan gjette) ser på blodet mitt som noe smittefarlig. Men hadde jeg kunnet, skulle jeg gitt dobbel dose!

I Bergen kan du møte opp på blodbanken (Haukeland) fra klokken ti. De trenger 0 minus og a minus. Registrerte blodgivere.

Oslo universitetssykehus trenger 0 minus. Du kan ringe dem på 22118900.

Gi blod, om du kan.

Frå Haukeland Sjukehus sin Twitter: “Du som er blodgivar kan komme til Blodbanken på Haukeland laurdag frå klokka 10″